Uke 13 2017 - Korpsmamma, og stolt av det!

Them bright big lights are shining on us

That beat so tight it makes you wanna

Get up get down like there’s no tomorrow

Like there’s no tomorrow, Like there’s no tomorrow

Ooh we can own the night don’t worry ‘bout a thing

Don’t worry ‘bout a thing, Don’t worry ‘bout a thing

I know we’ll be alright don’t worry ‘bout a thing

Don’t worry ‘bout a thing, Don’t worry ‘bout a thing 

Oversiktsbilde fra scenen på Egersund Arena, der kveldens konsert ble avholdt.

Musikk skyller vekk støvet fra hverdagslivet.

Så legger vi bak oss en ny uke i året 2017, en uke med hverdager, og med ettermiddagsuke for Trond, men med et jevnt lite krydder av musikk, og da særlig korpsmusikk, noe dagens blogginnlegg nok bærer preg av. Og det har vært med og gjort ettermiddagsuka litt mer levelig.

Jeg har hatt min "dag i bilder" for mars denne uka, det måtte til, siden vi per i dag altså skriver 2. april, og dermed er igang med årets fjerde måned. Det merkes på flere vis, for meg kanskje særlig på to måter: pollen-allergien truer med å slå meg ut, samtidig som jeg denne siste uka har slitt med å få døgnet på riktig spor igjen, etter at vi stilte klokka frem en time sist helg.

Mandag var det mest "action" på jobb, siden det var hjertestansøvelse rett utenfor kontordøra mi. De siste tre ukene har vi trent på slike situasjoner sammen med personale fra ambulansetjenesten, en spennende og realistisk øvelse for alle parter. Og godt å vite at vi har trent på slike situasjoner, for da er det lettere å takle situasjonene om de faktisk skjer! 

Etter å ha valgt å vrake begge de "gamle" bilene våre denne måneden var det tirsdag tid for å hente den nye bilen til Trond. En ny og flott el-bil, som er akkurat passelig som bil nummer to i familien. Trond er i alle fall godt fornøyd, og det er egentlig jeg også, selv om jeg og Snøball synes den lager litt lite lyd om ikke stereoanlegget står på.

Jeg innrømmer det: jeg er bortskjemt når det kommer til lunsj-pakke, for Trond er altså så snill at han stort sett lager niste til meg. (Hvis han ikke gjør det, så har jeg nok ikke niste). Den siste tiden har jeg fått en koselig hilsen i matpakken hver dag, et skikkelig lyspunkt i hverdagen fra min romantiske ektemann og kjæreste.

Torsdag hadde jeg "en dag i mitt liv i bilder". På ettermiddag var det basar for skolemusikken, med konsert med korpset og drilloppvisning fra drillen, flotte gevinster, og god inntekt for korpset. Maia var med og spilte, til tross for brukket høyrearm, for hun fant ut at hun klarte å spille en god del med ventrehånden i stedet. Imponerende pågangsmot på frøkna vår!

Etter jobb fredag var det tid for mer korpsmamma-tilværelse. Jentene var på seminar og øvelse med instruktører fra blant annet Stavanger Brass Band i Egersund, så jeg dro direkte dit fra jobb, og var der til de var ferdige med øvelsen. Men helt ærlig så gjorde det ingen verdens ting, for jeg koste meg skikkelig med all den flotte musikken.

Lørdag, i går, var det jo da første april. Dette er dagen jeg nekter å tro på noe som noen forteller meg etter at Trond har lurt meg noe så grundig ved et par anledninger. Så da Åse sendte melding og lurte på om jeg ville være med på jentekveld, var jeg noe skeptisk. Men jentekveld ble det, og veldig koselig var det også. 

Jentene og Trond var i ellers i Egersund på seminar også lørdag på dagtid, mens Rune og jeg slappet av hjemme. Og på kvelden så Trond og barna film her hjemme, med deilig og enkel pizza fra "Lille Haua" til mat.

I dag har vi igjen tilbrakt dagen i Egersund, først med øvelser og lydprøver for jentene, og så på festkonsert på kvelden. Og for en opplevelse det var! En fantastisk konsert, der både konferansierer, dansere, fotografer, og skolekorpset imponerte stort! Jeg må skrive her som på facebook: Jeg er så stolt av alle barna og ungdommene i korpset, som har stått på to helger på rad, og likevel traff midt i blinken på kveldens konsert!

Så skylles støvet fra hverdagen bort med musikk og dans som gir glede og krefter til å gå på en ny uke med hverdager. Og denne stolte korpsmammaen går til sengs med musikken fra et av mine favorittnummere fra kveldens konsert i hodet:
"I know we’ll be alright don’t worry ‘bout a thing..."