Uke 40 2017 - En uke med store variasjoner på flere vis

Behind the clouds, the sun is shining

Believe me even though you can't quite make it out

You may not see the silver lining

But there's a big blue sky waiting right behind the clouds

Ingen elsker en himmel som alltid er blå. Variasjon er viktig.

Uke 40 er over - det betyr at det bare er 12 uker igjen av 2017. Det betyr også at årets høstferie så vidt er kommet igang, for barnas del, siden uke 41 altså er årets høstferieuke her på Vestlandet. Og det igjen gjør at vi akkurat har kommet hjem igjen etter en helgetur til Sokndal for å levere barn og hund til farmor, der de skal tilbringe høstferien i år.

Uken som har gått har igjen vært travel, og i tillegg preget av at hverken Trond eller jeg har vært helt i form, for å si det slik: virusinfeksjon er noe dritt. Det har vært en uke med mye variasjon, både når det kommer til vær, døgnrytme og aktivitet både på jobb og hjemme. Og det er vel helst slik dagens blogginnlegg også blir - med stor variasjon.

Uken startet med en rolig dag på jobb der jeg fikk gjort unna litt papirarbeid og tatt noen telefoner hit og dit. På ettermiddagen var vi på foreldremøte i 3. klasse, det var kjekt å få informasjon, og ekstra gøy å teste "Kahoot"-quizen som klassen hadde hatt sist uke. På kvelden slo Amanda til med å lage vafler, den jenta begynner å bli skikkelig god på ettermiddagskos!

Både mandag og tirsdag var det mye vind og kaldt, både ute og inne. Mamma/bestemor dro hjem til Solund til tross for været, det hadde visst gått greit over fjorden likevel. Tirsdag var en av to kontordager denne uka for meg. Vel hjemme tror jeg vi alle hadde fått litt frost i oss, så ettermiddagen ble stort sett tilbrakt under et teppe på sofaen med varme strømper og ullkjole på, jammen greit at vi er godt utstyrt med hjemmestrikk fra mamma/bestemor når det blir kaldere dager.

Onsdag startet med visitt på sykehjemmet, før det var tid for høstens store kriseøvelse i Gulen; scenarioet var brann på et rom på sykehjemmet, flere brannskadde, og en avdeling som var for full av røyk til å gå inn for personalet. Krisestab ble satt, og pasienter ble sortert og prioritert. Og konklusjonen var vel at vi hadde klart oss rimelig bra, alle mann.

På ettermiddagen forsøkte jeg å få meg noen timer søvn, før jeg kjørte til Knarvik for å ha min aller første nattevakt på legevakten der. Og mens jeg sov var Trond og barna på kino på Dalsøyra og så den nye Askeladden-filmen, som falt i smak både hos store og små.

Litt utpå dagen på torsdag kom jeg meg tilbake til Eivindvik etter å ha overlevd første nattevakt i Knarvik. Selv om vakten er ferdig klokken åtte, så ble klokken over 11 før jeg var i hus igjen her hjemme. Og resten av formiddagen ble brukt til å sove for å komme seg på beina igjen etter nattevakten. Det tar på å snu døgnet!

Torsdag ettermiddag var det tid for å pakke til høstferie for barna. Siden vi skulle forsøke å komme oss av sted rett etter jobb, måtte kofferter og sekker gjøres så klare som mulig før vi gikk til sengs den kvelden. Det gikk ganske så greit, med store barn som nesten ordner seg helt selv, så ble det ikke så mye jobb for oss voksne.

Fredag var det først endel møter, deretter lunsj på skolen sammen med barna, en lokal tradisjon der Sanitetsforeningen steller til lunsj siste dag før høstferien. Og siden jeg nå er så heldig at jeg jobber bare minutter fra skolen, så fikk jeg for en gangs skyld være med barna på noe som foregikk på skolen. Etter lunsj hadde jeg så en halv dag på kontoret, før jeg og barna kjørte av sted mot Sløvågen, der vi plukket opp Trond, og deretter kjørte videre mot Sokndal og Haua.

Turen sørover tok i overkant av 10 timer, delvis fordi vi stanset på Stord for å få litt mat, og delvis fordi vi derfor endte med å vente 45 minutter på ferja på Arsvågen. Men vi kom oss dag frem, sånn litt utpå natten til lørdag.

I går var jeg trøtt, og sov en god del, etter en uke med mye rot i søvnmønsteret, så tar det litt tid å ta seg inn igjen. Ellers var vi hjemme i huset vårt i Kvam, og hentet litt mer flyttelass der. Listen med det jeg savnet lå igjen i Eivindvik, så det ble helst pakking etter "hva vi fant"-prinsippet, men vi fikk da med oss en god del også, særlig siden vi kunne legge ned setene og utnytte det store bagasjerommet på bilen min.

Barna koste seg med å være på Haua igjen, og mest av alt; å få litt tid sammen med "gamle" venner der nede. Og på kvelden ble det pizza-kos hos farmor for alle mann.

Og i dag har da Trond og jeg tatt turen hjem igjen hit til Eivindvik. Igjen har det nok gått 10 timer på turen, siden vi stoppet og fikk oss litt mat i Bergen på hjemveien. Etter at jeg overtok kjøringen klarte jeg å kjøre litt feil, men jeg fant da Leirvåg og siste ferje etter å ha innsett at jeg hadde kjørt rett forbi avkjørselen til ferja.

Nå er det kveld her i Eivindvik, og vi står foran en høstferieuke uten barna og hunden i hus. Nå skal jo vi to her hjemme jobbe som vanlig, så for oss så er det ikke ferie, men det blir rart at barna og Snøball ikke er her når vi kommer hjem fra jobb. Samtidig er det godt å vite at de har det godt der de er, og at vi ser dem igjen om en liten ukes tid.