Da var vi allerede kommet frem til påske. Palmesøndag er snart over, vi har stilt klokkene om til "sommertid", selv om det altså i følge Trond skal bli over 10 minusgrader igjen i morgen, barna er inne i årets andre ferie, og snart en fjerdedel av året et overstått. Jeg spør meg selv stadig hvor tiden blir av, men så innser jeg at vi bare har det så travelt for tiden, at det nok ikke er så rart at det føles som tiden flyr, selv om de som har peiling på det, nok vil si at tiden går akkurat like raskt nå som den alltid har gjort.
Denne uka har ikke vært noe unntak fra regelen om en travel hverdag. Det går mer eller mindre i ett for tiden, så jeg tror det er helt greit at den uka vi nå går i møte inneholder i alle fall et par ekstra fridager, for de av oss som ikke har fri hele uka, da. Jeg kjenner nemlig at jeg er sånn passe sliten etter en rekke med hektiske uker, såpass sliten at kreftene stort sett bare har strukket til halve dagen. Så da skal det, helt ærlig, bli godt med noen dager "fri", selv om jeg dessverre har sånn omtrent 1000 ting jeg må forsøke å få gjort i de fridagene likevel.
 |
| Fra dagens påskemarknad i Brekke. Her var det mye en kunne vinne på lotteri. |
Påsken er her - gjør det beste ut av det, så kommer nok påskeharen likevel!
Uka startet i Bergen med kurs i akuttmedisin. Dette kurset må vi ha for å gå legevakt, så da var det veldig greit at det ble organisert for alle som jobber på legevakten i Knarvik, slik at en fikk det unnagjort. Kurset var veldig bra, praktisk rettet, og lærerikt. Anbefales altså!
Mandag ettermiddag tilbrakte jeg i Bergen sammen med mamma, og Runar med familie. Siden jeg hadde el-bilen, gikk det egentlig mest tid til å finne en ladestasjon for å få ladet batteriet før hjemreise på tirsdag, selv om vi fikk med oss litt påske-shopping i Åsane mens vi ventet på at bilen skulle lade.
Dag to av kurset var like bra som dag en, med praktiske "scenarioer", der vi skulle løse forskjellige akuttmedisinske problemstillinger. Vi fikk prøvd oss på hjertestans, gjenoppliving av livløse spebarn (i dukke-form, heldigvis), pustebesvær av forskjellige årsaker, bevisstløse pasienter og mer til. Så nå er vi litt bedre rusta for å takle de mest akutte situasjonene en kan komme opp i på legevakt.
Etter kurset dro mamma og jeg hjemover mot Eivindvik. Etter nesten en uke hjemmefra var det deilig å komme hjem.
Tilbake på jobb på onsdag begynte dagen med at jeg hadde dobbelt- (nesten trippelt-) booka, siden jeg skulle følge Maia til tannpleier samtidig som jeg skulle være på tiltaksmøte i kommunen. Og jeg holdt på å si ja til et par vaksineringer samtidig, men kom i alle fall på en av avtalene, så det ble med de to. Vel, Maia kom seg i alle fall til tannpleier, om enn litt forsinket, og jeg fikk med meg halve møtet, så det kunne vel gått verre.
Etter lunsj fikk jeg besøk fra Tidsskriftet for den Norske Legeforening. Så om et par måneders tid er det en viss fare for at jeg dukker opp både i papir- og internettversjonen av Tidsskriftet. Har litt sommerfugler i magen i forhold til dette, ja.
Torsdag våknet Amanda med sår hals og vond kropp igjen, sånn omtrent akkurat da hun begynte å bli klar for å kaste krykkene, siden beinet er bedre nå. Hun sa imidlertid ikke noe til meg, for hun gledet seg slik til kveldens planlagte konsert på kulturskolen at hun var redd for å gå glipp av den. Men til lunsj klarte hun ikke mer, så jeg måtte hente henne hjem til bestemor, som fortsatt var på besøk.
Kveldens konsert fikk vil likevel med oss, da, for Amanda følte seg bedre etter litt paracet, og hadde så lyst til å dra at hun prøvde seg. Det ble en fin konsert, der mine tre utgjorde en litt stor del av programmet, siden to av barna våre spiller to instrumenter nå. Flinke er de, i alle fall, alle tre! Men Amanda burde nok holdt seg hjemme, for hun var ikke i slag i det hele tatt da vi kom hjem.
Noen ganger er en særlig glad for at en har kommet seg til fredag i uka. Denne fredagen var en slik dag. Med Amanda syk hjemme, og Maia i redusert form, hun også, så var det risikosport å gå på jobb. Innen lunsj hadde begge jentene ringt så mange ganger til meg at jeg ble nødt til å gå hjem og ta meg av mine syke barn i stedet for mine syke pasienter.
I går var dagen preget av sykdom i heimen. Amanda og Maia hadde begge feber og var reduserte, jeg har vært "på felgen" siden onsdag, og stort sett kollapset på sofaen etter jobb, og Trond begynte også å føle seg syk. Rent faktisk er det vel bare Rune som er helt frisk her i hus akkurat nå.
Siden vi skulle levere kake til kakelotteriet i Brekke i dag, så ble noe av kvelden benyttet til å pynte kake, og den ble såpass fin at Trond egentlig planla å kjøpe masse lodd for å vinne den tilbake. Men det hadde kanskje mer med det faktum at det var en marsipankake, som han elsker, enn at den var så fin, når jeg tenker meg om.
I dag har vi stort sett tilbrakt dagen i Brekke. Det vil si, Trond, Rune og meg har vært i Brekke. Amanda og Maia er fortsatt syke, og har holdt seg i ro på sofaen hjemme. Trond var satt opp på loddsalg på "matlotteri", og jeg stod i kiosken og hjalp til med salg av mat og drikke, mens Rune stort sett satt på nettbrettet og spilte mens han ventet på oss. Noe tid til å kjøpe lodd på kake ble det ikke, men som jeg sa til Trond, vi kan da alltids pynte en ny kake til oss selv.
Så da kan vi erklære årets påske for åpnet - jeg er, til en forandring, ikke klar, påskepynten ligger fortsatt i esken som inneholder påskepynt, og huset er nok ikke fullt så striglet som det burde ha vært. Men det går bra. Vi gjør det beste ut av det, så kommer nok påskeharen på lørdag likevel!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar