En ny uke har rundet 7 dager, og kommet til en slutt. Denne uka avsluttes med morsdag, en dag jeg i setter stor pris på - med frokost på senga, kort og gaver og masse kos fra barna, så er det helt greit at vi har en egen dag for å feire mor. Ja, selv om jeg stort sett har tilbrakt dagen på sofaen under dyna med feber, rennende nese, hoste, sår hals og verkende muskler, så har dagen vært en veldig fin avslutning på en tung uke.
Jeg har jo ikke tid til å være "syk". Som en pasient en gang sa: "Jeg trodde ikke leger kunne bli syke, jeg". Å, som jeg skulle ønske at det var sant. At jeg hadde utviklet en iboende immunitet mot alt av sykdom, det hadde jammen vært utrolig greit. Men enn så lenge har jeg altså ikke oppdaget noe til dette, om barna blir syke, så har jeg, til tross for iherdig vasking av hender, en lei tendens til å plukke opp de mikrobene som skaper sykdom. Så det ble ingen "frisk" uke på oss denne uka heller.
 |
| En ny uke med svært skiftende vær kan nok være med å forklare at sykdommen trives. |
Når barna gjør alt for å glede, da er det ikke vanskelig å være glad.
Uken startet med 2 jenter som fortsatt var riktig så syke. Mandag fikk Trond seg dermed nok en dag hjemme, siden jeg hadde vakt her i Gulen. Etter en dag på jobb var det ikke så mye mer krefter å hente hos meg, så dermed ble det en rolig ettermiddag hjemme på oss alle.
Trond og jeg følger med på Broen, selv om vi ser episodene når det passer for oss, og ikke når de går direkte på tv. Det nærmer seg avslutning på både sesongen og serien, siden dette skal være den siste sesongen som er planlagt.
Tirsdag var jentene noe bedre, men fortsatt hjemme fra skolen. Siden Trond alt hadde vært hjemme 4 dager, fikk de klare seg alene denne dagen (Maia er jo alt så stor at vi ikke kan være hjemme med henne), men jeg var i beredskap, det er fordelen når arbeidsplassen er 2 minutter fra huset vårt, da kan jeg være hjemme på kort varsel.
På kontoret hadde jeg endelig fått bilder i denne ramma som henger over pulten min, faktisk noen av mine favorittbilder av barna.
Onsdag var det igjen tid for snø her i Eivindvik, dermed ble det bilde tatt ut vinduet på sjukeheimen, der jeg var på visitt på onsdag. Det snødde så tett at etter en time møte litt senere på dagen, så var bilen så nedsnødd at jeg måtte grave den frem igjen. For et skiftende vær. Og når snøen er så fuktig som den var denne dagen, så er det ikke så mye kos med hele snøen, dessverre.
Torsdag var Trond på ettermiddagsskift, og jeg hadde begynt å føle meg syk igjen, så dermed ble det svært lettvint middag på meg og barna denne dagen. Jeg snakka på telefon med mamma mens jeg skulle trekke pølsene, og dermed ble det litt for varmt vann, og alle wienerpølsene sprakk. Så mye for mine kokekunster. Men de smakte helt greit, likevel, da.
Til tross for at jeg ikke var helt i form, var jeg da på jobb på fredag. Det gikk jo på et vis, med hostekuler mellom (og under) konsultasjonene. Men etter jobb var det ikke mye jeg hadde å bidra med. Ettermiddagen ble dermed tilbrakt på sofaen. Trond og Rune var hos frisør og fikk nye sveiser (det var sårt tiltrengt, de var begge blitt passe langhårete). Og Trond var en tur på puben på kvelden på bingo. Jeg var derimot lite i stand til å "gripe dagen", selv om veggen i stua vår oppfordrer til nettopp det.
Det var helt greit at det var helg og fridag i går, siden det tydeligvis var min tur til å ha sykdommen denne helga. Trond har måttet stå på og ta seg av barna, handling og matlaging, mens jeg drakk te og håpte på en snarlig bedring.
Så det var bare takket være Trond at det ble lørdagsmiddag og lørdagskos på ungene i går.
Dagen i dag startet med at jeg fikk sove lenge. Så kom barna, Trond og Snøball og vekte meg med frokost på senga, flotte morsdagskort som barna hadde laget, og gaver fra alle tre. Så selv om jeg fortsatt ikke er i form, så har det vært en flott dag med masse kos. Trond og jentene har også vært på årsmøte i ungdomslaget her i Eivindvik, så da fikk jeg en fin stund alene sammen med Rune her hjemme.
Med sykdom omtrent alle dager denne uken, enten hos barna eller hos meg, så frister det nesten ikke å skulle oppsummere uka. Men når en er syk, så får en liksom ikke gjort så mye med det, en må bare ta tiden til hjelp, og satse på at neste dag blir bedre. Og heldigvis, så blir den jo som oftest det, til slutt. Og så hjelper det godt med en fin avslutning på uka, når barna legger seg i selen for å glede, så må en jo bare bli glad, selv om en innerst inne føler seg helt på felgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar