I dag må jeg innrømme at jeg er litt glad for å vite at jeg ikke skal på jobb i morgen. Misforstå meg rett, jeg trives over gjennomsnittet godt i jobben min, og har det, til tross for travle dager, som oftest helt greit på jobb, men etter den uka som vi har lagt bak oss, må jeg innrømme at det kjennes helt greit å ha en ukes ferie foran meg, for det har rett og slett vært en litt over gjennomsnittlig travel uke.
Det hjelper nok ikke at jeg lå mer eller mindre rett ut sist helg, og at jeg i utgangspunktet lurte på hvordan jeg skulle komme meg gjennom denne uka på grunn av dette, men selv om jeg hadde vært helt "fit for fight", så tror jeg at denne uka hadde tatt litt pusten fra meg uansett. Men det går jo, på et vis, likevel, da, for det er av og til utrolig hva en klarer å få til selv om en har det travelt.
 |
| Trond har jobbet hardt i dag slik at vi kan komme oss opp bakken til vårt "gamle" hus. |
En har det aldri så travelt at en ikke tenker at en kunne få tid til litt mer.
Mandag startet med måling av feber og vurdering på allmenntilstand, før jeg leverte barna på skolen og kjørte av sted til Brekke på utekontor. Heldigvis var jeg såpass at jeg kunne reise på jobb, og med masse snø på veiene var jeg egentlig bare glad for at jeg kom meg helskinnet frem og tilbake. Og jeg var også glad for at det var Trond som skulle kjøre Amanda fram og tilbake til Brekke samme kveld, for det fristet virkelig ikke med en ny tur på glatta.
Dagene med utekontor blir alltid noe lengre enn en vanlig arbeidsdag, slik også denne dagen, jeg var hjemme først litt over fire, og var i tillegg en tur innom kontoret på kvelden. Men likevel var vel denne dagen den dagen jeg var tidligst hjemme fra jobb denne uka, utenom fredagen, da.
Den neste dagen denne uka var nemlig hakket travlere. Jeg startet dagen i Eivindvik med lokal vakt. Underveis fikk jeg en telefon fra Runes lærer om at Rune hadde kastet opp i akebakken, og dermed måtte hentes hjem. Trond ble derfor kalt hjem fra sin jobb, mens jeg dro tilbake til jobb. Etter en travel dag på kontoret i Eivindvik dro jeg direkte til Knarvik på legevakt, der jeg var til klokka halv tolv på kvelden.
På legevakten var det så travelt fra første stund at jeg ikke oppdaget at jeg hadde tatt på meg buksa bak frem før noen bemerket det sånn rundt klokka halv åtte på kvelden. Med to utrykninger før klokka var halv fem, så sier det kanskje litt om hvor travelt det kan være. Da er det jammen godt det følger med bruksansvisning på nødnettradioen, for de sitter ikke helt i hodet, de hurtigtastene, enda.
Etter legevakten på tirsdag kjørte jeg til Arna til Runar, og overnattet der, siden onsdagen skulle brukes til veiledningsgruppe i Bergen. Onsdagen ble dermed et lite pust i bakken sånn på travelhetsnivå, selv om jeg ikke var hjemme igjen i Eivindvik før klokka var bortimot halv åtte på kvelden.
Vel hjemme ventet det blomster og gave fra Trond, min kjære Valentin, og så fikk både han, barna og Snøball gaver fra meg som jeg hadde handlet på hjemveien. Litt feiring av kjærligheten kan vi jo ikke si nei til!
Torsdag ble nok en travel dag på jobb, med lokal vakt. Trond feiret at Norge tok gull i OL (jeg aner rett og slett ikke i hva, men kanskje alpint - for da fikk vi ekstra gigabyte på mobilene), og tok dette bildet av garasjen, der barna som gikk i barnehagen før har malt flaggene fra "sine" land.
Jeg måtte ta en ekstra tur på jobb på ettermiddagen, med en god times "kveldsvisitt" på sjukeheimen, og deretter et par-tre timer med papirarbeid på kontoret, ble det nok en lang dag med jobb.
Det var en lettelse å komme til fredag, og vite at også denne uken var "gjennomlevd". Utsikten fra kontoret mitt kan jeg ikke klage på, jeg sitter og ser ut sundet, og med litt godvilje kan jeg påstå at jeg ser helt "hjem" til byggefeltet der vi har kjøpt tomt og planlegger husbygging.
Fredag ettermiddag brukte jeg og Maia til å gå på kjempekoselig besøk til naboene (det skal gjentas), mens Trond var på Mongstad i flere timer for å lade el-bilen etter at det hadde blitt kluss med ladingen på Vidsyn. Og så begynte vi så smått å pakke til vinterferietur.
Så i går gikk dagen med til to ting: først å pakke ferdig til vinterferie mens vi samtidig ordnet litt opp i huset hjemme, og deretter en lang kjøretur sørover langs Vestlandskysten, og helt frem til Sokndal, der vi skal være på vinterferie noen dager fremover.
Med bil og henger (til å hente mer flyttelass), to voksne, tre barn, en Snøball-voffs og en liten dverghamster Snøhvit, så var det nesten et helt lite flyttelass som dro avsted på tur. Alle fikk være med, og er fornøyde med det.
I dag har jeg hatt en helt rolig dag her hos svigermor på besøk. Ikke helt av egen vilje, for kropp og hode har nok fått litt "nok" etter en i overkant hektisk uke, så jeg har rett og slett ikke klart å gjøre så mye mer enn å ligge rett ut og forsøke å samle krefter.
Trond har sett på vintersport, men jeg bestemte meg fort for at jeg ikke trengte å bruke ferien min til det, selv om Norge visst har gjort det godt også i dag i OL. Nå ser vi frem til å ha noen dager fri, alle sammen, selv om vi sikkert klarer å finne på mye å gjøre, slik at det blir travelt likevel. Men på en annen måte, da. For etter en travel uke, der det har gått mer eller mindre i ett med jobb, så er det deilig å stå foran en uke ferie, det innrømmes helt klart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar