Årsoversikt

søndag 4. februar 2018

Uke 5 2018 - En ulykke kommer sjelden alene

Jeg leste ett eller annet sted denne uken, tror det kan ha vært på Snapchat, at mange mente at januar hadde vart så veldig lenge, og at de var så glade for at det "endelig" var februar. Jeg satt litt og måpte en stund mens jeg leste dette, for jeg hadde vel akkurat den motsatte følelsen: hvor i all verden har årets første måned blitt av? I mitt hode har jo denne årets første måned bare flydd av sted, og nå er vi plutselig 4 dager inn i februar også. Nei, at noen kan ha opplevd at januar varte så lenge, det kan jeg bare ikke forstå!

Jeg avsluttet forrige ukes blogg med å håpe på en "frisk" uke etter en uke med sykdom. Det skulle jeg nok ikke ha gjort, for som kjent kommer en ulykke sjelden alene. Så denne uka har vi vel alle vært syke i noen grad, like godt. Amanda var borte fra skolen alle dager unntatt torsdag, Rune var borte fra onsdag til og med fredag, og Maia var borte fra skolen fredag. Jeg har vært på jobb, men ikke vært i form, og Trond har måttet være hjemme med syke barn. Så mye for å ønske seg en "frisk uke"!

Kanskje det er månesyke vi er her i huset? For den har visst vært veldig stor denne uka, den månen.
Når barna er syke, går en over i basalbehovsmodus.


Denne uka har jeg vært veldig glad i å ta bilder av mat. Det er det sikkert noen som vil irritere seg over, det er jo ofte noen som irriterer seg over hva andre deler på sosiale medier, men skitt på - det kunne vært verre - jeg kunne delt bilder av diverse sykdomsplager, bare husk på det, for det er ikke så mye mer som har foregått her i hus med tre barn og en meg som har byttet på å være syke. Men på mandag var det mest Amanda som var syk, da.

Mandag ble det i alle fall vafler på gjengen på ettermiddagen. De må ha vært gode, for det var ikke en eneste igjen på fatet etter at vi hadde kost oss med vaflene. 


Jeg har hatt så skrekkelig lyst på nystekte hveteboller en stund, så etter at jeg hadde "oppfylt" lovnaden om vafler på mandag (jeg har lovet Rune vafler sånn omtrent siden nyttår), så ble det bollebaking på tirsdag. De ble nok gode, de også, for de forsvant nesten like fort som vaflene.

Også på tirsdag var det fortsatt helst Amanda som var syk.


Onsdag var en travel dag. Først var jeg en tur innom kontoret, deretter var det visitt på sjukeheimen, og derfra rett til møte på Vidsyn i Sløvågen. Denne vitsetegningen fant jeg på sjukeheimen, og måtte bare ta bilde av den, siden jeg jo har en bror som er sivilingeniør, og som godt kunne kommet med denne kommentaren. Nå kunne han fortelle meg at denne visst hang flere steder på jobben hans, så de har vel kanskje en viss form for selvironi, da. 

I det jeg gikk inn på Vidsyn fikk jeg telefon fra skolen at Rune ikke var i form, så dermed måtte Trond dra fra jobb for å hente ham, siden jeg hadde sittet på med en kollega. Så dermed var minstemann også blitt rammet av sykdommen vår. En relativt dårlig avslutning på januar, altså.


Torsdag var den beste dagen denne uka, tror jeg, da var i alle fall både Amanda og Maia på skolen, og selv om Rune var hjemme med pappa, så var han på bedringens vei. Så etter at alle tre hadde vært på kulturskoleøvelse ble det mer kveldskos, denne dagen med ost og kjeks.

Vi øynet et håp om at februar hadde kommet med sykdomsfravær, men det skulle det fort vise seg at ikke var tilfelle likevel.


Fredag morgen var nemlig ingen av barna i form. Rune følte seg fortsatt dårlig, og begge jentene var nede for telling igjen, tilsynelatende hadde Amanda klart å "plukke opp" noe nytt på den ene dagen hun var tilbake på skolen. Så fredag hadde Trond nesten flere pasienter her hjemme enn jeg hadde på kontoret.


Helgen har, på samme vis som uka, vært preget av sykdom. Selv om Rune synes å være frisk igjen, har begge jentene fortsatt feber, og har tilbrakt dagene under dyna eller under et teppe på sofaen. Nå synes vi snart at det er nok sykdom for i vinter, men det spørs vel om det ikke lir ut i neste uke også før vi kan erklære oss for "smittefrie".

Litt lørdagskos ble det på oss alle til tross for sykdom, og nok et "matbilde" fra meg ble det visst også. Med både frukt og grønt på bordet, så skulle det i alle fall være håp om at vi har fått i oss litt vitaminer og slikt som skal gjøre godt.


I dag har Trond og jeg gjort en innsats på det rommet som har fått navnet "spillerommet". Her har barna lenge hatt muligheten for å spille tv-spill, men nå har det blitt mer orden der inne, noe som gjør at det er mer lystbetont å tilbringe tid her. Jeg er særlig fornøyd med vegghyllene som vi har satt opp til figurene barna har til "Disney Infinity", de har en rimelig stor samling, som gjorde seg på veggen.

Oppsummert har denne uka tydeligvis dreid seg om to ting her i hus; sykdom og mat. Det er jo ikke så rart, når alle tre barna har vært syke i perioder, så er det ikke tid til så mye mer enn pleie, omsorg, trøst, og mat. Basalbehovene blir fylt, og så er en fornøyd med det. Men dermed må målet for neste uke igjen være å få alle friske og raske igjen, og så kan det vel være at vi går videre med vår målsetning om å få orden på alle rom her i hus, det skulle vel li til det, etter snart et halvt år her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar