Så var vi allerede 2 uker inne i det nye året. Skal si de 14 dagene har gått skremmende fort. Dagene nesten løper av sted med alt det vi har fore, så plutselig er det vel snart jul igjen, er jeg redd. Men fatt mot, det er enda 344 dager igjen til jul, så du har tid enda!
I dag blogger jeg på tampen av en 12-timers vakt på legevakten, så da er jeg sånn passe sliten i hodet av å forsøke å tenke fornuftige tanker. Med vinden som raser utenfor, så er det ikke rart at min lille sønn var litt bekymret for mammaen, som var på vei hjem fra Knarvik i kveld i vinden. Men jeg kom meg da helskinnet hjem, og Rune kunne legge seg trygg på at mamma var vel hjemme.
 |
| Eivindvik i solnedgang. |
Gjør mer av det du liker, og lik mer av det du gjør.
Etter en "kort" første uke sist uke, ble nå denne uken den første "hele" uken i dette året. Mandag startet dermed med å kjøre barna til SFO og skole tidlig på morgenen, før jeg dro på jobb. Utenfor huset her var det veldig tydelig at vi ikke akkurat har fått ryddet bort julen til 13. dag jul. Nå synes jeg egentlig at det er helt greit å vente litt til, for det er jo så koselig med lys i alle vinduer.
Så nå koser jeg med å kikke på vindusbelysning til helårsbruk, som både passer i et over 100 år gammelt hus, og som jeg kan ta med meg til et nytt hus, den dagen så langt lir.
Tirsdag ble det bakt glutenfri pizza her i hus. Ettersom Amanda var ferdig med undersøkelsene for å se om hun hadde cøliaki, så begynte vi så smått å forsøke oss på glutenfri diett for jenta vår. Det er så menn ikke bare-bare å kutte ut gluten i kosten, jeg misunner ikke noen å få den diagnosen.
Nå ble det heldigvis et kortvarig eksperiment for vår del, for torsdag fikk vi resultatet av prøvene som ble tatt i Førde, og de var helt normale, slik at vi kan utelukke at Amanda har gluten-allergi. Det er vi veldig glade for, alle sammen, ikke minst Amanda.
Amanda har savnet veldig å spille i korps, så like før juleferien bestemte hun seg for at hun etter nyttår ville starte i korpset i Brekke. Mandag var hun på første øving, og onsdag ettermiddag var hun igang med hjemmeøvelser, og vi kunne igjen høre skalaen på kornett.
Nå i helgen har hun vært på seminar, og storkost seg med det. En veldig snill familie med barn i korpset har fått låne henne i helgen, slik at både hun og vi slapp kjøring frem og tilbake til Brekke hver dag. Og det hadde gått veldig fint, det også.
Torsdag er den hektiske dagen her i hus. Da har alle tre barna time på kulturskolen, Amanda på gitar, og de to andre på piano. Og så snart barna er kommet i hus, så drar Trond på bueskyting i gymsalen på skolen.
Trond fikk bue og piler av meg til jul (han fikk lov til å bestille seg dette etter jula, da), og kunne for første gang delta med egen bue på torsdagens øvelse. Og, ja, det er den svarte buen som er hans.
Fredag var jeg på veiledningsgruppe i Bergen hele dagen. Så langt har det vært en positiv opplevelse, med mye godt stoff å ta med seg tilbake til egen praksis.
På hjemveien stoppet jeg blant annet på IKEA for å handle litt forskjellig som vi trengte derfra. Det ble nok endel ting som vi strengt tatt ikke trengte derfra, det blir fort det når en forviller seg inn på IKEA, selv om en strengt tatt hadde et helt klart mål med dagens besøk.
Lørdagen ble for min del brukt til uhemmet avslapping, vel vitende om at det var den eneste fridagen min denne uken. Jeg sov med andre ord lenge, og tilbrakte resten av dagen med å gjøre nesten ingenting som helst. Men en tur på butikken ble det, og Trond fikk hjelp både til å lage taco-middag og til å lage til dette fatet med deilig og sunn lørdagskos.
Og så var vi kommet til dagen i dag, som for min del har vært tilbrakt i Knarvik på legevakten. Dagen startet halv seks med en kjapp morgenstund her hjemme, før jeg kjørte til Knarvik via Brekke og Romarheim, siden det ikke passet med noen ferje så tidlig på morgenen. Etter 12 timer på vakt bar det så tilbake samme veien hjem, siden jeg ikke følte meg helt trygg på at ferja gikk mellom Leirvåg og Sløvåg. Det gjorde den inntil nå, siste rundt frem og tilbake over fjorden ble innstilt på grunn av været. Men da var jeg allerede for lengst på plass hjemme.
Skal vi så gjøre et forsøk på å oppsummere den uken som har gått, så føler jeg at den har vært preget av at vi har fått gjøre mye av det vi synes er kjekt å drive med, alle fem. Trond og barna har holdt på med hobbyer, og så har jeg fått bakt litt, slappet av litt, kost meg litt sammen med familien, og jobbet mest. Så da er det jammen bra at jeg liker jobben min ganske så godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar