Uke 21 2016 - Travle dager - Både hverdager og Sokndalsdager

Tenk, nå går også mai inn i sin siste uke for i år, og med det været vi har hatt de siste dagene, så føles det også som at sommeren er rett rundt hjørnet. Her i Sokndal har uka vært avsluttet med Sokndalsdagene, en årviss tradisjon i bygda, og et sikkert tegn til at sommeren snart er her. På hjemmebane har vi hatt en travel uke også denne uken, slik er det, når vi har tre små, to store og en
hvit liten hund som deltar på alt mulig rart her i verden.

Sommeren er her!

Mandag var jeg med og sydde på kostymer til årets nye "Strandaspel" - "Jo, Pytten i Guddal", så ettermiddagen min ble tilbrakt bak symaskinen, noe jeg på ingen måte syntes var feil. Trond ble nødt til å ta seg av barn og hjem, det var heller ikke feil for meg. Det var kjekt å sitte sammen med flere andre og sy, kunne be andre om råd når en trengte det, og i det hele tatt, å være sosial mens en sydde. Så kjekt syntes jeg faktisk at det var, at, selv om jeg egentlig ikke hadde tid, så var jeg innom og sydde litt mer også tirsdag ettermiddag.

Tirsdag hadde Maia time hos øyelege i Egersund akkurat samtidig som Trond skulle hente de andre barna på skolen. Og så skulle Amanda i bursdag, omtrent samtidig som Rune skulle på fotballkamp, før vi skulle på foreldremøte i første klasse. Så, for å få kabalen til å gå opp, kjørte Trond Maia til meg på jobb, og så fulgte jeg henne til øyelegen, deretter dro vi tilbake til jobb, der Maia gjorde lekser mens jeg gjorde meg ferdig med mitt. Imens hentet og brakte Trond de andre på hjemmebane. Jeg og Maia kjørte rett til sy-gjengen, og var med der en times tid, før vi dro hjem, der vi møtte Trond og Rune, som kom hjem fra fotball. Så måtte Trond hente Zara, barnevakt for kvelden, mens vi hadde avtale med svigermor om å hente Amanda fra bursdag mens vi var på foreldremøte. For å si det sånn, det gikk i hop med et skrik også denne dagen.

Vel, onsdag var det igjen travel ettermiddag, da skulle Maia og Amanda på avslutning med speideren, mens jeg og Trond skulle på øvelse med amatørteateret, siden vi skulle synge på åpningen av Sokndalsdagene fredag. Heldigvis var tidspunktene såpass tilpasset at det gikk greit å hente jentene, som hadde hatt en super avslutning, og kom hjem med masse merker som vel skal sys på skjerfene (jeg er dårlig på å få dem på plass, dessverre), før jeg og Trond var med i parken og øvde på "Haua-sangen" til vi var sånn passe håse, hele gjengen. På onsdag fikk ellers Rune låne instrument fra korpset, for han har lyst til å bli perkusjonist, og skal få lov til å "tyvstarte" litt i sommer og øve på klokkespill og på å lese noter.

Ja, så var det torsdag, den ettermiddagen jeg trodde vi hadde "fri" denne uken. Slik ble det ikke, for tirsdag ettermiddag kom Amanda på at hun hadde lapp om foreldremøte i 3. klasse som hun hadde fått sist uke, og det skulle selvfølgelig være på torsdag. Så da var det bare å stille på møte igjen torsdag kveld. Puh, er det rart at en blir sliten med det tempoet det av og til er i vår verden?

Snøball er med på åpning av Sokndalsdagene.

Fredag gikk jeg rett fra jobb til svigermor, der det var pannekakemiddag, før vi stilte i parken for åpning av årets sokndalsdager. Og der bidro vi sterkt, vi i familien vår. Åpningen startet med at korps med aspiranter og drill marsjerte inn og spilte en sang. Der var både Maia, Amanda og Trond med. Så sprang Amanda og skiftet til "Glede"-skjorte, mens Maia flyttet seg til scenen/paviljongen, der skole-korpset spilte et stykke til. Så var det "Glede", barnekoret som Amanda er med i, sin tur til å synge, før Amatørteateret (der Trond og jeg er med) sammen med damekoret sang "Haua-sangen". Svigermor, Snøball og Rune var i publikum, så alle var med. Og så var det kake!

Etter åpningen var Trond med og ryddet etter skolekorpset, mens jeg og barna gikk til svigermors hus. Ungene ville ned på tivoliet, som settes opp hvert år rett nedfor bakken fra svigermors hus, mens Trond skulle på avslutningsfest for en kollega som har gått av med pensjonen. Etter at ungene hadde fått sett seg litt om på tivoli, og kjørt littegrann karuseller, så tok vi turen opp til min kjære søster for å hjelpe henne med å lete etter billettene til konserten vi skulle på lørdag kveld. Hun hadde endevendt huset på leting, og jeg og barna hjalp til og lette, vi også, men ingen billetter var å finne.

Gaven som Tronds kollega fikk på avslutningsfest.

Rune klarte å slippe tantes hund, Perro, ut, så da ble det en liten leteaksjon etter både hund og barn (for de sprang etter for å stoppe han), men det var visst ikke nødvendig, for hunden dukket opp av seg selv til slutt likevel, og barna kom tilbake av seg selv, de også. Så heldigvis var det fortsatt bare billettene som manglet når vi gikk hjem.

Lørdag morgen startet med frokost på Kiwi. Det har vi fått med oss de siste årene, i år blåste det ikke så fælt, heller, så vi slapp å sitte og holde på papptallerkenene denne gangen. Jeg hadde kledd meg i hvit kjole. Det innså jeg ikke var lurt, når Rune tok et glass med rød juice til drikke. Jeg flyttet glasset lengre inn på bordet igjen og igjen, men til slutt tok skjebnen meg igjen, og glasset ble veltet ut over min hvite kjole og Runes hvite t-skjorte. Så dermed var det bare å dra hjem og skifte på oss begge to.

Barna var klare for tivoli igjen, så de ble levert hos farmor med en passe stor sum kontanter, før jeg og Trond tok turen opp til min søster for en ny leteaksjon etter billettene. Men de var, og er fortsatt, borte. Så løsningen ble at vi kjøpte nye billetter, for vi ville jo på konsert! "We love the 80s" - med en eneste stor "hit-parade" med gamle, gode, kjente og kjære låter, og mange gode minner fra ungdomsårene til oss alle sammen, ja det bare ville vi ha med oss, uansett. Så får vi se når de opprinnelige billettene dukker opp igjen. Ja, ja, som mitt kjære søskenbarn Anne sier, "det er bare penger".

Etter å ha avlevert litt klesskift, nettbrett, datamaskin og kosebamser, samt en liten hund, til svigermor, og en liten tur innom markedsdagen på torget, så var det bare å finne frem 80-talls klær, kreppemaskin, rosa øyesminke og sort kajal, og gjøre seg klare for 80-tallsparty. Resultatet hadde sannsynligvis blitt bedre for 25 år siden, for en har jo, unektelig, blitt noen år eldre, og noen kilo tyngre siden den gang, men ellers så var vi riktig så kule, synes nå jeg! Og konserten innfridde. Jeg og Trond var ikke helt fornøyde med lydinnstillingen fra lydmannen sin side, for det ble mye bass og vanskelig å høre sangen, men det er kanskje en kombinasjon av at vi har blitt eldre, og at det bare er slik det skal være "i dag". Kvelden ble uansett vellykket, og absolutt verdt doble billetter!

Så ble det søndag igjen, og uken og Sokndalsdagene sin siste dag. I dag har det vært strandadag på Sokndalsstrand. Det begynte med gudstjeneste i amfiet, der Amanda var med "Glede" og sang igjen. Det var en fin morgenstund. Og så syntes jeg kirken hadde kommet et skritt inn i det 21. århundre, når en kunne gi offer på betalingsterminal i stedet for med kontanter (men det var nok helst pinsemenigheten, som også var med på dagens gudstjeneste, som var kommet så langt). Verden går fremover.

Barna ville heller ha en tredje dag på tivoli enn en dag på Strandadag, så dermed dro vi tilbake til farmors hus. Der sovnet to trette foreldre som hadde vært på konsert til langt på natt, mens barna tok en ny runde med karuseller og lotteri. Hvor mange nye småbamser som er kommet i hus, det har jeg rett og slett ikke kontroll på, men, nær sagt heldigvis, er Snøball storforbruker av leker, så det er litt svinn for tiden også.

Og så har vi spist middag på Lille Haua i ettermiddag før vi nå i kveld har returnert hjem, sånn passe trette og slitne etter en travel uke og en enda travlere helg. Og så står vi foran en ny ettermiddagsuke for Trond, årets sjette, faktisk, så det blir neppe en roligere uke. Men slik vil det vel være, når vi har klart å få tre barn sånn på rappen, med en liten hund som krever sitt, og en Trond som jobber skift, så må vi bare få kabalen til å gå opp, uke for uke. Og, merkelig nok, vi kommer da også stort sett i mål til slutt.