Uke 20 2016 - Når det føles som vi har hatt minst 2 uker på bare 7 dager.

For en uke vi har lagt bak oss! Det føles som det er flere uker siden jeg skrev forrige blogginnlegg, selv om det da, beviselig, altså bare har gått 7 dager. Ikke rart at jeg, onsdag morgen, når sekretæren hadde skrevet "Uke 21" på en ukeplan, ble lettere stresset over at jeg måtte ha glemt å blogge dagen før, da det jo hadde vært "søndag". Nei, for det kjentes virkelig ut som om vi hadde gått gjennom en hel uke, og det bare på 2 dager.

Mandag var det andre pinsedag, og dermed fridag for hele gjengen. I og med at det var 16. mai, og dermed dagen før dagen, så tok vi det ganske med ro hjemme. Jeg og Maia fikk gjort litt husarbeid, og så vasket Trond klær til den store medaljen, slik at bukser og skjorter skulle være klare til 17. mai. Jeg skulle finne fram bunaden min, men kunne ikke finne den nye bunadskjorta jeg fikk av mamma i fjor, så dermed ble det panikk-rydding av rommet vårt på let etter bunadskjorta. Den ble funnet, til slutt, og nå er rommet vår ganske så ryddig som en fiffig bonus.

Så, når jeg endelig kom meg opp i senga på mandag, så hang 1 bunad, 3 kjoler, 2 uniformer, 2 finbukser og 2 skjorter klare, og en rekke strømpebukser og sokkepar, bunadsølv og belte og 17. mai-sløyfer lå fremme på bordet, slik at vi lå godt an til neste dag. Og samtlige var nybadede, med unntak av stakkars Snøball, som ble nedprioritert på grunn av tidsnød. Og så ble det 17. mai.

Dagen startet med salutt og smell, og en hund som våknet, og sannsynligvis trodde vi var under angrep, og videre, i hennes åpenbare villfarelse, satte i gang å bjeffe som om hun var en stor og farlig vaktbikkje, og ikke den søte, lille småhunden hun faktisk er. Utrolig nok våknet ikke Amanda av verken salutt eller gneldring, noe som medførte at hun ble lei seg for å ha gått glipp av smellene. Så gikk jeg i gang med å stelle hår (med tre jenter med langt hår, så tar det altså litt tid), mens Trond mekka frokost og heiste flagg. Og så var det bare å få gjengen i uniformer og finstas, for vi skulle være på skolen klokka ni for oppvarming med skolekorpset. Ti over halv ni var jeg så klar for å begynne å kle meg (etter å ha løpt rundt i sort strømpebukse, hold-in-truse og bh, med oppsatt hår). Det er nok, i seg selv, ikke det lureste, siden, i følge Trond, det er meg det er mest jobb å kle, men samtidig, å kle tre barn ikledd beltestakk, det er ikke akkurat noe fristende, heller.

Vel, både søljer og belte kom på, og dermed kom vi oss ut av hus akkurat litt for sent, men vi var da på skolen fem over ni. Jeg slapp unna barnetoget i år, mens Trond spilte stortromme (med stort hell, men påfølgende gnagsår i hånda) i skolekorpset, jentene spilte også med korpset, og Runegutt gikk med 1. klasse. Så etter å ha organisert siste rest av uniformer, kunne jeg og Snøball ta turen til svigermor for å bivåne barnetoget derfra. Der møtte vi også min søster Åse og hennes mann, Tom. Det å se barnetoget fra svigermors hus, og så spise lapskaus til middag der, har blitt en fast tradisjon for oss alle over de siste årene.

Trond og barna, og Zara, kom også, etter hvert, til svigermor, når de var ferdige med å gå i tog. Og så ble det middag, de obligatoriske familiebildene i finstasen, og skifte fra uniform til kjoler for jentene. Så var det tid for at skolekoret skulle synge utenfor kirken, så da var det bare å springe videre dit, for både Rune og Amanda var med der. Det ble en fin stund, med flotte taler, sang og musikk.

Deretter tok vi turen til parken, der det var leker for barna, og mat for alle. Jeg hadde glemt å smøre med solkrem, og klarte å bli solbrent, med min vinterhvite hud. Når det så ble litt utpå dagen, gikk vi tilbake til svigermors hus, og kledde oss om til folketoget. Jeg og Trond gikk da med amatørteateret, mens jentene gikk med speideren, og Rune med fotballklubben (SIK). Så da var alle i full vigør. Etter folketoget var jeg så sliten (etter å ha bært et kistelokk gjennom hele toget, ikke spør), at jeg bare ville hjem og slappe av, så slik ble det.

Vel hjemme kunne vi oppsummere at dagen hadde vært skikkelig fin, og da vi fikk vite at både 5. klasse (Maias klasse) og Amatørteateret hadde fått premier for innslagene sine i togene, så var alle glade, unntatt Amanda, som fikk verdenen sin lagt i grus siden søsterens klasse vant, og ikke hennes. Liten tue kan jammen velte et stort lass med mye fine opplevelser!

Og nå ser dere - jeg har bare kommet til tirsdag, men allerede er dagens innlegg langt nok for en uke. Er det rart at jeg følte det var mandag når vi kom på jobb på onsdag? Vel, onsdag kom jo, og det ble, som forventet, en travel dag på jobb. Onsdag kveld var Rune og Trond i Flekkefjord, der Rune spilte fotballkamp, og denne gangen så vant de faktisk, med 6 mål mot 5 imot. På hjemveien så kastet Rune opp i lånebilen vi har hatt de siste ukene, så det var en blek, men fattet, gutt som kom inn i hus, og så mye seiersfest ble det nok ikke på grunn av dette. Men det var kjekt at det gikk bra, uansett!

Torsdag var det en ny travel dag, med Amanda som ikke var i form, og måtte til lege, planlagt foreldresamtale angående Rune, og foreldremøte med korpset på kvelden. Å få time til Amanda på legekontoret, det skulle vise seg å være godt over gjennomsnittet frustrerende. Trond ringte først. Nei, der var det altså bare en lege på jobb, og han hadde full liste, så Trond kunne ringe mellom 11 og 11.30. Så forsøkte jeg. Om det var mulig å levere den urinprøve vi hadde tatt på morgenen for en sjekk før vi snakket med legen, slik at den var klar? Nei, slikt måtte jo avtales med lege, og han kunne vi ringe mellom 11 og 11.30 for å snakke med. Ja, da ville jeg klage, for dette synes jeg ikke var holdbart. Jo, bare ring mellom 11 og 11.30, så kan du klage. Om jeg ble frustrert? Det kan du vedde på. Men Trond ringte da, og stod i telefonkø fra 11 til 11.25, før han kom gjennom til legen. Og fikk time til Amanda akkurat samtidig som vi hadde avtale på skolen. Og ny urinprøve måtte tas, for den som var tatt på morgenen, den var jo blitt for gammel. Er det mulig å gjøre ting så vanskelig?

Vel, enden på visa ble at vi måtte dele oss, slik at vi fulgte et barn hver. Og så spise vi like godt middag ute på Soknatun, før vi skulle hente Maia på dans. Der skulle det vise seg at noen hadde gjemt den ene skoen hennes, slik at hun, med tårer i øynene, kom ut på bare en sko. Dette utløste igjen at jeg la ut melding på facebook og ba om hjelp fra foreldrene til potensielle "syndere". Dette igjen medførte en del sympati, og telefon fra i alle fall en far med litt informasjon, uten at skoen kom til rette. Så torsdag ble også en relativt travel dag.

Fredag hentet vi vår nye bil, en Ford S-Max, fra forhandler, en god uke før vi hadde håpt at vi skulle få den. Det var stas! Bilen er selvfølgelig, enn så lenge, den beste vi har hatt, men så skal det ikke så mye til før vi er fornøyde, med alle de problemene vi har hatt den med forrige bilen vår. Men nå håper vi at vi går mot lysere tider, rent bilmessig, i alle fall.

Fredag kveld hadde jeg lovd Rune kino i Egersund, han ville se Angry Birds, og hadde til og med bedt med seg en "date" for kvelden, så dermed ble det middag ute på kinaresturant i Egersund, før kino, og min sønns første date. Det gikk tilsynelatende bra, ganske greit å ha med seg hele familien som anstand, tenker jeg. Både gutten og jenta let i alle fall vel i etterkant.

I går var vi på shoppingtur til Sandnes, for å handle inn til Maias fødselsdagsfest. En tur innom IKEA for å handle forskjellig til festen endte med at vi gikk derfra med ny paviljong til terrassen, et skikkelig impulskjøp, etter at Trond hadde fått låne tommestokk for å sjekke at den faktisk gikk inn i den nye bilen vår, noe som gikk med et lite skrik. God lastekapasitet kan vi altså også si at bilen har. Nå må det bare bli vær til å sette opp den paviljongen. Snøball fikk være på besøk hos Perro hele dagen, det var hun nok ikke lei seg for. Så avsluttet vi kvelden med frukt, grønt, nachos og litt snop, mens vi så "Knøttene"-filmen. Og mens vi var på tur, så fikk vi beskjed om at Maias forsvunnende sko var funnet, og levert på døren vår. Hurra for barna som innrømmet at de hadde gjemt den, og fortalte hvor den var!

Og da var vi kommet til ukens tredje, men egentlig eneste, søndag. I dag har vi være på Kulturminnevandring her i Sokndal, i øs pøs regnvær. Maia var den eneste som fant fullt regntøy og støvler, og dermed også den eneste som ikke endte klissvåt. Men det var en fin tur, med flinke guider som viste både gamle graver, tidligere bro-løp, runesteiner og helleristninger. Amanda har for øvrig lært om bronsealderen på skolen, så hun hadde sett dette før, og kunne komme med tilleggsopplysninger.

Vel hjemme har vi innvilget oss varme dusjer, varm kakao, og tomatsuppe med både egg og makaroni, godt svidd bacon som jeg glemte i ovnen, og toast med smør inntil. Menyen hadde Amanda og jeg utarbeidet mens vi gikk der og ble våte og kalde, for å holde pågangsmotet oppe. Og så ble det jammen film igjen, før det var kveld og leggetid for barna.

Nå har jeg lett frem mønster til kostymer vi skal sy til årets strandaspill, utrolig hva en kan finne når en har mange nok mønsterblader å lete gjennom. Så blir det søm i morgen ettermiddag, så lenge alt går etter planen. Og dermed var denne lange, lange uken, og samtidig dette lange, lange blogginnlegget, kommet til en felles ende.