Uke 4 2017 - Ettermiddagsuke og sykdom er en dårlig kombinasjon

When your day is long

And the night

The night is yours alone

When you're sure you've had enough

Of this life

Well hang on

Don't let yourself go

'Cause everybody cries

And everybody hurts sometimes

Stille vann i Rekefjord - Trond har tid til slike fine turer når han er alene hjemme med Snøball på dagtid.

Det er kun to ting et barn frivillig deler med andre - smittsomme sykdommer og morens alder.

Så har vi kommet til søndag i årets fjerde uke, og årets andre ettermiddagsuke, for de av oss som holder tellinga på akkurat det. Denne uka har jo da blitt preget av at jeg og barna har vært alene på ettermiddagene, mens Trond har vært på jobb. Jeg innrømmer gjerne at slike uker, da er det rett og slett litt vanskelig å være positiv. Men jeg prøver så godt jeg kan, tror jeg. 

Da så uka avsluttes med at Amanda ble syk på fredag, og har ligget rett ut med feber og sår hals siden da, så trodde jeg kanskje at denne uka hadde gitt oss nok å forsøke å se positivt på, men neida, selvsagt har Amanda vært så grei og delt basseluskene sine med meg, så fra i går kveld har jeg også hanglet. Men jeg skal ikke gi opp for det, for alle har det jo vondt, av og til!

Uka begynte fint, med en relativt rolig mandag på jobb, og en fin ettermiddag hjemme med barna. Jeg fikk til og med tid til å øve litt på å spille ukulele, nå kan jeg opp til flere grep, og jeg kommer meg sånn noenlunde gjennom den sangen jeg har satt meg fore å spille til på årets revy.

Etter jobb på tirsdag gikk det rett og slett i ett. Jeg snudde mer eller mindre i døra hos svigermor, der barna var og ventet på meg, etter å ha kastet i meg maten. Så bar det rett på fotballtrening med Rune, det var en noe kald fornøyelse å sitte ute i en time på tirsdag, men Rune trenger at en av oss er der med han, så da får det bare bli slik. Etter fotballtreningen snudde jeg nesten i døra igjen og dro rett på revyøvelse, der vi øvde på noen av sangene som skal være med i årets revy.

Onsdag ettermiddag hadde vi besøk av tante Åse og Perro. Vi hadde tenkt å øve på sanger til revyen også da, men det skar seg litt, for Perro, han syntes det var så gøy å være med og synge, eller bjeffe, som han gjorde, når vi forsøkte å synge. Men Amanda var glad for at tante leste for henne når hun først var her, de leser "Mio, min Mio" av Astrid Lindgren, og Amanda gleder seg til hver gang tante Åse har mulighet for å komme ut og lese for henne på senga. 

Og så fikk jeg endelig "stekt", eller brent, koppene som vi har malt med porselensmaling til oss selv.

Torsdag ettermiddag gikk det også i ett med lekser, og Amanda som var i bursdag, og så på teaterøvelse igjen. På kvelden fikk jeg endelig tid til å se en episode på NRK av serien "Glimt fra Norge" som mamma hadde tipset meg om. Denne episoden var fra Utvær, som ligger helt vest i Solund, der jeg kommer fra. Det ble noen tårer på grunn av hjemlengsel her, ja.

Torsdag kveld begynte Amanda å føle seg elendig, og natt til fredag fikk hun skikkelig feber, og mistet på nytt stemmen sin. Så da var det ingen bønn, hun måtte være hjemme fra skolen fredag. Dagen hennes ble tilbrakt på sofaen i en døs, med temperatur opp til 40 grader, så er det vel kanskje ikke så rart. Stakkars vennen vår.

Fredag kveld hadde jeg lovet Maia at vi skulle se den sjette "Harry Potter"-filmen, etter at vi leste uke bok nummer seks sist helg. Så da ble det filmkveld på oss to. Filmen er bra, den, men boka er selvsagt mye bedre!

Lørdag var det, slik det pleier, tid for familiekos, selv om Amanda fortsatt lå ganske så redusert på sofaen. Trond var ute på handletur og ordnet opp, mens jeg var hjemme og pleide den syke. Maia var på kino sammen med tante Åse på kvelden, og så "M&M"-filmen, noe som jo passet ganske bra, siden det var de to guttene som vant spellemannsprisen senere på lørdagskvelden!

Her hjemme var det pizza fra Pizzabakeren i Egersund på menyen. Dama bak disken så noe rart på Trond da han ba om et par stykker uten ost (til Rune), men vi fikk det som vi ville, og Rune var storfornøyd med at det var egne stykker uten ost til han. Og så var det både sjokolade og mer sunn snacks til kos etterpå.

Og da var vi kommet til dagen i dag. Jeg begynte å kjenne på en sår hals i går kveld, og våknet så uten stemme i dag tidlig. Enn så lenge har jeg heldigvis ikke fått feber, men belastningsevnen er langt fra på topp, så det er lite fornuftig jeg har fått gjort. Men en ting hadde jeg satt meg fore i dag: at det juletreet nå endelig skulle bli tatt ned, etter at det har stått på "overtid" i stua. Og det har jeg nå i alle fall fått gjort. Nå gjelder det bare å få organisert ferdig julepynten, slik at den kanskje kommer opp på loftet før vinteren er over, i alle fall!