Uke 8 2022 - Alt som kan gå galt, vil gå galt. Eller?

Illustrasjon: Maia

Alt som kan gå galt, vil gå galt. Eller?

Har du hørt utrykket "alt som kan gå galt, vil gå galt"? Det er kjent som "Murphys lov", og tilskrives Edward A. Murphy, som var ingeniør og og kaptein i det amerikanske flyvåpenet. I følge store norske leksikon sin internettversjon, så skal han ha brukt dette i 1949. Noen ganger tilføyes også "og på det verst tenkelige tidspunktet". Jeg er egentlig ikke tilhenger av Murphys lov. Jeg er, for det aller meste, tilhenger av "Det kommer ordna seg"-filosofien, som jeg, i alle fall, har hentet fra Timbuktu. For det gjør jo det, som oftest. Det ordner seg.

Men denne uka, denne vinterferie-uka, som vi nå legger bak oss, denne uka, så har det vært rimelig vanskelig å ikke henfalle til tanker om at alt som kunne gå galt, gikk galt. Og på verst tenkelige tidspunkt. Nå begynte vi jo ikke akkurat uken på topp, med to jenter i isolasjon grunnet dette viruset som har påvirket verden i stor grad de siste 2 årene. Så vi hadde vel kanskje ikke optimale grunnforhold for å bygge en stødig og fin vinterferieuke. Men derfra og ut, så gikk det altså ikke bedre.

Jentene endte med å tilbringe vinterferien sin, eller i alle fall halve vinterferien sin, i isolasjon. Fra mandag til onsdag tilbrakte de to dagene sine bak lukkede dører i stua (som etter hvert ble kjent som "sykestua"), og nettene på sine egne rom. Vi oppdaget fort at det var særlig to-tre ting som synes å gjøre godt når en har dette viruset innabords. Det ene var sjokolademelk, eller melk med O'boy. Jeg tror det gikk med over 10 liter melk sist uke til dette formålet. Det neste var appelsiner. Det ble noen kilo med frukt og appelsiner også. Men appelsiner hører vel kanskje vinterferien til, så det ordnet seg vel på et vis med feriestemning, i alle fall sånn sett. 

Jeg startet uka på jobb, i en slags "pasient-karantene", siden jeg testa negativt, men fikk karantene fra å ha pasienter inntil videre. Det skulle jo vise seg å være et lurt trekk av vår flinke smittevernoverlege, men la meg ikke foregripe ukens hendelser sånn med en gang. Eller, joda, la meg nå bare avsløre med en gang, at til tross for at vi virkelig forsøkte, med smittevernstiltak og isolasjon av smitteførende, så har, sakte, men sikkert, alle i familien, (inklusive svigermor/farmor, som kanskje angrer litt på at hun kom på besøk nå), måttet gi tapt mot virusets trussel. (Atsjo!) 

Det gikk galt, med andre ord. Og til verst tenkelige tidspunkt, siden jeg og min flinke vikarlege-kollega skulle klare oss alene mens min andre kollega tok ut 4 dager ferie. Nå ordnet det seg, det, da, siden en annen flink og snill kollega i nabokommunen tok på seg bakvakt, sånn at jeg kunne være syk. (Noe jeg for øvrig heller ville vært uten, her jeg sitter og fortsatt er sånn passe rimelig dårlig.) 

Men altså, som om dette ikke egentlig var nok, så brakte uken også en ny sykehusinnleggelse for mamma, noe som både er skummelt, og litt fortvilende, siden vi ikke har kunnet dra inn til Bergen og besøke henne etter onsdag på grunnet av dette viruset. Nå ordnet jo også dette seg, da, siden lillebror Runar har tatt på seg alt av besøk til mamma, og på en måte er det jo egentlig fint at hun ikke har vært midt oppi all smitte her i hus, og forhåpentligvis derfor i det minste ikke blir smittet av viruset på toppen av alt. (Host, host.) Og det går heldigvis bra med henne.

Joda, men tror du ikke at, på toppen av all vår personlige elendighet, så våknet vi altså torsdag om nyheten om krig i Ukraina. På dette tidspunktet så tenkte jeg at nå, nå er det ikke tvil - alt som kan gå galt, går galt. I alle fall denne uka. (Snufs. Nei, jeg gråter ikke, nesa renner.) Altså, nå, som vi endelig, i disse håpløse 20-årene, kanskje begynner å skimte slutten på pandemien et sted der fremme, siden alle tilsynelatende blir smittet for tiden, nå, som vi kanskje hadde et håp om at tidene skulle bli litt lysere, litt mer normale. Nå. 

Har verden bare rett og slett klikka? Har vi havna i et eller annet alternativt univers der Murphys lov plutselig er universalloven? Har en viss despot rett og slett timet dette mot vår virus-positivitet sånn bare for å gjøre alt verre? På verst tenkelige tidspunkt? Det er neimen ikke lett å tenke at dette skal ordne seg, når alt av nyheter varsler dommedag. Og nevnte jeg det ikke? Vi er altså i "våre" 20-år. Og de skal jo fort bare være "harde". Ikke vet jeg. Det er i alle fall ikke særlig lett å forsøke å være positiv og tenke "det kommer til å ordne seg".

Men det må jo det. Det må ordne seg. Sånn at vi kan ordne med alt annet som truer filosofien om at det ordner seg. For historisk sett, så gjør det som oftest det. Enten blir det bra, ellers så går det over. Vi må håpe og tro at det skjer fort, og at Murphy tok feil.

21. februar - 2022 - mandag

Foto: meg selv og Trond

Starten av uka var elendig, jentene hadde vinterferie i isolasjon,

mamma ble hentet av ambulanse og innlagt på sykehus,

og jeg endte under dyna til slutt med migrene og kvalme.

Rune tok til stjerne-kikking på en rolig kveld, mens jeg blogga.

Stikkord for dagen: drittdag

22. februar - 2022 - tirsdag

Foto: meg selv og Trond

Det har gått mye i hurtigtesting denne uka, enkelte dager flere ganger.

Det begynte å snø skikkelig igjen, er ikke vinteren snart over.

Trond og jeg kjørte inn til Bergen og besøkte mamma på sykehuset.

Det ble en veldig lang dag, og en sen kveld før vi var hjemme igjen.

Stikkord for dagen: sykebesøk

23. februar - 2022 - onsdag

Foto: Trond og meg selv

Onsdag holdt jeg meg hjemme fra jobb, av flere grunnet.

Jentene fikk ikke lov å komme ut av isolasjon, og trengte en smittevernsklem.

Trond handlet blomster til meg for oppmuntring.

Jeg lagde fruktsalat til kveldskos, inspirert av mengden frukt vi hadde.

Stikkord for dagen: smittevernsklem

24. februar - 2022 - torsdag

Foto: meg selv og Trond

Så våknet vi til nyheten om krig i Ukraina.

Deretter testet Rune positivt, og jeg tenkte at løpet var kjørt.

Jentene slapp ut av karantene, og jeg forsøkte meg på hjemmekontor.

Men utpå kvelden begynte influensa-følelsen i kroppen å sige på.

Stikkord for dagen: krig

25. februar - 2022 - fredag

Foto: meg selv og Trond

Så var det min tur til å teste positivt fredag morgen.

Dermed ble det isolasjon på meg, sammen med Rune.

Jentene fikk jo gå fritt, siden de var ute av isolasjon.

Og Trond ville rydde bort julekrybben fra kjøkkenvinduet.

Stikkord for dagen: testpositivitet

26. februar - 2022 - lørdag

Foto: meg selv og Trond

Ja, helga blir jo ikke akkurat spennende når en er i isolasjon,

men jeg har nå i alle fall hatt godt selskap av barna og Snøball.

På kvelden testet jeg smaksløkene, som virker enda.

Og så spilte vi "alle mot 1" mot store deler av familien, gøy!

Stikkord for dagen: isolasjonsblues

27. februar - 2022 - søndag

Foto: meg selv og Trond

Ukens siste dag brakte nydelig solskinn og vårfølelse.

Fastelavn måtte jo feires til tross for smitte, så Amanda bakte boller.

Maia dro tilbake til Balestrand etter en merkelig vinterferie,

men hennes fastelavnsbolle stod igjen i bilen da hun dro.

Stikkord for dagen: fastelavn

Ukens anbefaling - Uke 8

Silly Santa

Foto: Maia, Trond og meg selv

Denne uken måtte jeg bare anbefale nettbutikken til Silly Santa, 

selv om det er en stund siden jul, og det enda er en stund igjen til påske. 

Til jul bestilte jeg matchende julepysj til hele gjengen,

de er fortsatt i hyppig bruk av alle, selv om de har et juletema.

Så da jeg oppdaget at de hadde fått inn påskepysj og påskekosedresser,

så ble det bestilling til hele gjengen igjen.

Siden Trond trenger stor størrelse, har han fått påskepysj,

vi andre har fått like "onesies", med kyllingdetaljer. 

De er så myke og deilige på, og nesten litt varme for påske hjemme.

Maia sin har en "vinge" som er feil vei, men det likte hun, som er litt "skeiv" selv.

Rask levering, og fine produkter - anbefales virkelig!

Ukens videoklipp fra vår verden - Uke 8

- Hvordan vi endte her - 

(Video: Amanda)

Maien på Sygna - Uke 8 

Sjokolademelk, appelsiner og plommer

Hei der! 

Denne uken hadde jeg gledet meg masse til! En HEL uke med familien min og vennene mine, masse soving og ingen lekser!

Så selvfølgelig måtte jeg jo teste positivt for korona på lørdagen samtidig som Amanda gjorde. Vi endte da opp i karantene sammen jeg og hun, for å beskytte både vår kjære bestemor og resten av familien vår.

Selv om jeg ble ganske lei til slutt og savnet å klemme mamma normalt, hadde jeg og Amanda det ganske gøy. Vi fikk nesten hva enn vi ville til å spise hvis vi sendte melding og spurte om det. Vi satt og så på tv-serier til langt på natten, spilte spillet "Tomodachi Life" på DS-en til Amanda og tullet litt med folk på Tiktok.

Jeg ble ikke så veldig syk av corona, men var litt slapp og dårlig likevel. Amanda hadde det mye verre enn meg, men det gir mening siden hun har bare fått 1 korona vaksine dose til nå og jeg har fått 2.

EN ting vi hadde til felles i løpet av sykheten var at vi begge hadde KJEMPE lust på de samme veldig spesifikke tingene, Amanda hadde hele tiden lyst på appelsiner og jeg tror hun spiste faktisk ca. 6 appelsiner på 24 timer ene dagen. Jeg fikk kjempe lyst på plommer og spiste sikkert alt for mange av de selv. Og BEGGE ville ha MASSE sjokomelk!! Så masse at vi tydeligvis drakk meste parten av de 10 literne mamma og pappa hadde kjøpt først. Papps ble litt lei av å fylle på for oss siste dagen, og gav oss en liter mugge med sjokomelk, men selvfølgelig drakk vi jo bare halve av den og pappa ble ganske så skuffa da.

Foto: Maia

Vi satt nå der og ventet på å få komme og være med familien, men selvfølgelig så snart vi kom ut av isolasjon testet Rune positivt og ikke så veldig lenge etter testet mamma også positivt. Da ble de innelåst i stua de også, mens jeg og Amanda kunne gå fritt i alle rommene i huset.

Selv om alle ble ganske dårlige, fikk vi fortsatt spille/se på alle mot 1 sammen, og det var masse kos.

På lørdag var det også 2 årsdagen til meg og Tor og vi kosa oss masse sammen med masse sjokolade og lagde oss sjokoladedekte jordbær i tillegg!

Så selv om jeg skulle ønske at jeg hadde fått gjort mer denne ferien, så var den ikke helt tortur! Jeg hadde jo et TON med appelsiner, plommer og sjokolade melk å kose meg med!

👇

Åse sitt hjørne

Vekas quiz har som tema: Naboen. 4 spørsmål. Vi skal fram til 9 bokstaver. Oppgave 1: Første bokstav i navn på museum, og første bokstav på initiativtaker. Oppgave 2: Initialer (første bokstav i fornavn og etternavn) på person. Oppgave 3: Første bokstav i by, og første bokstav i hvert av ordene på navn på stat. Oppgave 4: Initialer i navn på artist. Løsningsordet har hintet: Det despoten har nok av.

Oppgave 1. Hvilken severdighet (museum) får du av rebus 1. Og hvilken maktperson la grunnlaget for dette ved sin kunstsamling i rebus 2?

Oppgave 2. Hvilken person i vekas nyhetsbilde viser lappene til?

Oppgave 3. Her skal du fram til en by og en stat. (3 bokstaver.) På grensa mellom den nest største med den enslige stjerna i flagget, og fortryllelsens land med den eldste hovedstaden, ligger en liten by, hvis navn er sammensatt av navnene på de to statene vi har nevnt. Byen er med i filmene Viva Zalata og Swing Vote. Hva heter den, og hvilken stat ligger den i?

Oppgave 4. Hvilken norsk artist med lang fartstid er dette? (Han liker ikke atomkrig.)

Send svar til Åse på Messenger eller Facebook for å delta i trekningen. (Ser ut som Messenger er det foretrukne.) Blir veldig glad for de svara jeg får. Det er ikke farlig...

Denne vekas premie: Sommerlengsel grytekluter med mønster fra boka Bittas strikkeplanlegger, strikket i Cotton Medi (Europris) og 100 % Cotton fra søstrene Grene. (Gikk tom for Cotton Medi, så har bare strikket en så langt. Derfor er det bare bilde av en gryteklut, selv om vekas vinner sjølvsagt skal få to.)

Fasit fra forrige uke

1. Sebastian Foss Solevåg 

2. Dombås (eller Dovre kommune) Innlandet 

3. Joachim Trier 

4. Rihanna og Eminem (Love the way you lie) 

Løsningsord: Sjefstrid.

Vinner av premie: Gunn Waage Lien.

Vekas håndarbeidprosjekt

Har egentlig starta på et større prosjekt, som i hvert fall tar mer enn ei veke. Men den får vi vente med... Uansett det eg har gjort ferdig denne veka er:

Pannebånd i mønster Drops 116-52 strikket i Reflex fra Viking Garn (og en liten rest Sportsragg, lilla også Viking garn).

Og Lue strikket i Mor Aase Superwash fra Rema 1000. Mønsteret er eget design, kalt Kjærleiksrosa.

Så det ble litt hodeplagg strikking på tampen av denne veka.

👇

Trond på tampen

Brita er ofte den som finner en ny app for å teste den ut. Spurte henne en gang om hu ikke gikk lei, så var svaret, "Nei, det finnes jo en app for alt". Hmm skulle gjerne hatt en app som kunne ta knekken på corona, men det kan jeg nok bare drømme om.

 

For en stund tilbake, så sa Brita at hu hadde funnet en god app som en kunne høre bøker bli lest for deg, og tegnet et abonnement på appen Storytel. Må nok si at jeg ikke var helt fornøyd med en app som har abonnement. Brita gav meg brukernavnet og brukerkoden.

Tipper at hu angrer nå. Den første bokserien jeg hørte meg igjennom var en fantasy serie på 4 bøker om Eragon. Likte den serien meget godt. Hver bok var vel i snitt på 35 timer lyttetid, men var verd det for min del, og jeg var frelst. Brita er nok litt misfornøyd med mitt storforbruk, siden det kun er en om gangen som kan bruke appen. Så Brita... jeg ønsker meg et eget abonnement eller eventuelt at en kan utvide det abonnementet vi allerede har.