Uke 7 2022 - Født med ski på beina?

Illustrasjon: Maia

Født med ski på beina?

Jeg leste denne uka en nyhetssak på nett hvor amerikanske medier hadde spurt norske skiløpere som har deltatt i OL de siste to ukene, og gjort det nærmest uforskamma godt, til å komme fra et bitte lite land, hvordan det hadde seg at nordmenn var så gode på vinteridrett at vi troner øverst på pallen igjen og igjen, til tross for at vi altså er et bitte lite land, særlig om en ser på hvor mange det er som bor i dette landet.

Forklaringen som flere av de norske vinnerne gav, gikk gjerne på at "nordmenn er født med ski på beina", eller at "alle" nordmenn går på ski med familien fra de er bitte små og hele livet, eller at det er noe vi "alle" driver med her i dette bitte lille landet langt mot nord. Trond kom vel til og med over en artikkel der en amerikaner hadde en teori om at vi ikke hadde så mye annet å gjøre på her i landet, siden vi hadde vinter nesten hele året, og ikke noe sollys i månedsvis, eller noe sånt. Men det er det altså, vi har Netflix og HBO Max og sånt, også her i landet.

Vel. Denne uka var Amanda på skiskole på Voss sammen med 8. og 9. klasse på alle skolene her i kommunen, og 8. klasse fra Solund kommune. Det dreier seg da om en hel masse ungdommer som kommer fra 2 kommuner langt vest i dette bitte lille landet vårt, såpass langt vest at Golfstrømmen gjør sitt til at vi ikke har vinter hele året, men heller høst. En del av disse har foreldre som synes at ski er en viktig del av allmenndannelsen her i verden. Disse har jo vært på fjellet og gått på ski i vinterferier, påskeferier og sånt, og kan forsvare utsagnet om at "alle" nordmenn har gått på ski med familien hele livet. Men det finnes altså noen ganske så "unorske" mennesker, som meg selv, som ikke har tatt ansvar for allmenndannelsen til den oppvoksende hop i like stor grad som jeg antagelig burde.

Jeg vokste opp i Solund. På sent 70-tall eller tidlig 80-tall så hadde vi noen såpass snørike vintre at pappa lagde skiløype rundt "Myra", og vi gikk såpass mye på ski at vi fikk bronseskimerke. Jeg vokste altså til en viss grad opp "med ski på beina" selv. Vi dro til og med på høyfjellshotell et par-tre ganger, men det tror jeg var i høstferien, og der var det basseng, så det vi gjorde der, var å lære oss å svømme. Men min oppvekst var i alle fall preget av tendens til å skulle ta på seg ski. Jeg var til og med på skiskole på ungdomsskolen, men jeg tror kanskje også det var omtrent da det gikk skeis med meg.

Med uttalt høydeskrekk syntes jeg rett og slett ikke at ski i nedoverbakke var, eller er, av interesse, og langrennstur i det vide og det brede skapte mer traumer enn glede for meg. Og så, etter en fatal skitur sammen med mine to hybel-bofeller i gymnastiden, der en koselig søndagstur endte som en uendelig lang 10-kilometer (de bruker jo ikke lange tiden på 10 km på tv, men det er tydeligvis på ingen måte et reelt mål for hvor lenge en faktisk bruker om en ikke er topptrent idrettsutøver), hvor vi nesten kjempet for livet til slutt (det føltes i alle fall sånn), så har ikke lysten til å finne frem skiene for min del egentlig dukket opp igjen. Noen sinne.

Så dermed "lider" mine barn litt under mine traumer. Amanda hadde, før denne ukens skiskole, hatt på seg langrenn-ski kanskje 3 ganger. Og aldri nedover-ski. Vi har aldri vært på fjellet på vinterferie eller påskeferie, nei, vi har aldri rotet oss opp på et høyfjellshotell for å svømme, en gang. Vi har rett og slett reist til Spania og lært barna å svømme der i stedet. Så da Amanda dro på skiskole denne uka, så var det med en viss skepsis til om dette skulle bli noe gøy, selv om jeg påpekte at hennes søster faktisk hadde storkost seg i slalåm-bakken for 3 år siden, da hun var på tilsvarende tur.

Og det ble en fin tur for jenta vår. Hun har faktisk kost seg skikkelig, og ikke tatt skrekken på noen måte. Mine dårlige erfaringer fra ungdomstida har ikke "smittet" over på henne (dog kom hun hjem med annen smitte, men det skal vi ikke dvele ved nå), og hun har altså lært seg å stå på nedover-ski denne uka, såpass bra at "familie-bakken" ble forsert opp til flere ganger på Voss uten at det resulterte i traumer, verken av den fysiske eller psykiske sorten. Så kan det være at det er håp likevel, da. Det er kanskje bare meg som ikke er født med ski på beina.

14. februar - 2022 - mandag

Foto: Trond og meg selv

Uken startet med Valentines Day. Amanda hadde sørget for gave både til og fra meg,

og syntes det var litt dumt at hun gikk glipp av dette.

Amanda dro nemlig til skiskole på Voss tidlig mandag morgen,

mens både Trond og jeg sov før og etter nattevakt.

Stikkord for dagen: Valentines

15. februar - 2022 - tirsdag

Foto: meg selv og Trond

Maia knuste telefonen sin, så vi sendte hennes nyinnkjøpte til Balestrand med båten.

Jeg fikk link til ny hekleoppskrift fra Åse, og hadde lyst å begynne med en gang.

Rune fikk velge middag, da ble det ferdigpizza.

På kvelden var jeg på styremøte i ungdomslaget mens Rune var på skyting.

Stikkord for dagen: ferdigpizza

16. februar - 2022 - onsdag

Foto: meg selv

Mamma startet ny runde med behandling på onsdag.

Det ble en lang dag med venting for meg, men jeg kunne jo hekle!

Det resulterte i en fin liten "hjerteskål" som Amanda har fått i forsinka valentinsgave.

Snøball fikk sove med Rune og meg, og tar stor plass i senga.

Stikkord for dagen: hjertehekling

17. februar - 2022 - torsdag

Foto: meg selv og Trond

Det har visst vært litt vinter igjen i Gulen denne uka,

men snøen ble heldigvis ikke liggende over tid. Man skal da kjøre bil.

Jeg valgte fleskepannekaker til middag, nam nam.

Trond synes det var litt dumt at det bare var 6, og ikke 7, baconskiver i pakkene.

Stikkord for dagen: pannekaketorsdag

18. februar - 2022 - fredag

Foto: meg selv

Så kom fredag, og begge jentene våre kom hjem.

Maia kom med båt fra Balestrand, og ble hentet av farmor på Solleibotn.

Amanda kom med buss fra Voss, og kom hjem litt utpå kvelden.

Boka om orangutangen fikk jeg til morsdagen. Det er ikke en instruksjonsbok.

Stikkord for dagen: familiegjenforening

19. februar - 2022 - lørdag

Foto: meg selv

Det skulle vise seg at begge jentene hadde fått med ubudne gjester hjem,

siden begge testet positivt for covid-19 på lørdag.

Dermed har jentene endt i isolasjon i en ende av huset, og vi andre i andre enden.

Alle så MGP, og alle heiet på vinneren i år.

Stikkord for dagen: MGP

20. februar - 2022 - søndag

Foto: meg selv

Ikke overraskende så har helga vår dermed bestått av testing,

og smittevern, samtidig som jentene skal ha litt omsorg.

Enn så lenge tester vi andre i familien fortsatt negativt,

så får vi se hva den nye uka bringer. 

Stikkord for dagen: smittevern

Ukens anbefaling - Uke 7

SMEG innebyggingskaffemaskin

Det er ingen hemmelighet at vi er veldig fornøyd med det nye huset vårt,

sånn på generell basis, så er det "berre lekkert", det meste her i hus.

Men i dag vil jeg anbefale kaffemaskinen vi valgte på kjøkkenet.

Med en rekke forskjellige kaffedrikker å velge mellom,

6 unike brukere pluss "gjest" som kan lagre sine egne innstillinger,

melke-skummer som fungerer godt, og er enkel å rengjøre,

og en ganske stor vannbeholder som en ikke må fylle så alt for ofte,

så er det bare å anbefale. Det eneste vi ikke finner ut av,

er hvordan vi skal endre hyppighet på behov for avkalking. 

Ukens videoklipp fra vår verden - Uke 7

- Skiskole er gøy - 

(Video: Amanda)

Maien på Sygna - Uke 7

MGP på avstand

Heisann sveisann!

Nå var det den siste uken min på Sygna før vinterferien, som jeg både gruet og gledet meg til.

Jeg tilbragte mime siste dager i lag med vennene mine og jobbet på de siste oppgavene vi måtte levere før vi skulle alle dra hjem til våre hjem rundt i hele landet. Siste skole dag på torsdag og jeg hadde det spesielt gøy da.

På skolen hadde vi fritt valg i gym, som jeg med en gang benyttet meg av og fikk med meg noen av vennene mine til å spille badminton og vi hadde masse gøy. På ettermiddagen var det mange som hadde dratt allerede, og vanligvis ville jeg også ha dratt da, men jeg hadde bestemt meg for å ta båten hjem denne helgen, så det var det det ble.

En av vennene mine hadde også bursdag på den Torsdagen! Så etter vi var ferdige, eller for det meste ferdige, dro vi i lag med alle jentene fra klassen vår som var igjen, ned til butikkene. Der kjøpte vi mat og annet kos til den lille bursdags feiringen vi skulle ha når vi hadde kommet oss opp igjen!

Vi kjøpte inn alt vi trengte for å lage pizza, og mens vi holdt på å lage den gikk en av de vi hadde på rommet sitt og kom aldri tilbake. Vi ble alle bekymret, men plutselig så ringte hun! Da delte hun den triste nyheten at hun hadde nettopp testet positivt på korona.

Vi bestemte oss for å fortsett med festen siden hvis en av oss hadde korona, så hadde vi allerede vært veldig nærme hverandre i flere timer, så hvis en til av oss testet positivt så ville det bare ødelegge for feiringen. Så isteden for å holde avstand fra de vi hadde ikke holdt avstand fra hele dagen, så koste vi oss i lag.

Vi bestemte oss også for å ta en hurtigtest hver, i lag etter feiringen og jeg kalte da festen for en "Bursdags pizza teste fest". Etter festen testet vi oss alle og alle testene var negative! Vi jublet og neste dag dro alle hjem.

Jeg testet meg ikke igjen før lørdag, og det viste seg at jeg, sånn som Amanda, hadde fått korona likevel. Så vi endte opp i karantene i lag i stua, men det var egentlig like greit, Amanda er jo ikke så ille å dele stue med.

Den sammen lørdagen var det jo selveste siste MGP sendingen som bestemte hvem som Norge skal sende videre til Eurovision! MGP er jo noe jeg har fulgt med på i lag med to av vennene mine, og jeg var litt lei meg for at jeg skulle verken få sett det i lag med dem eller i lag med resten familien min. Det som var fint da at sosiale medier fikk meg til å føle meg som om de alle var rett ved siden av meg.

Mamma sendte meldinger som kom opp på tv-skjermen vår siden vi sendte det først opp på tv-en gjennom min mobil, og så gjennom en plastpose på hennes mobil. (Den ble grundig desinfisert etter på uansett.)

Vennene mine som jeg hadde sett på MGP med sendte masse meldinger med meg i gruppechatten vår og jublet digitalt når de vi ville at skulle vinne vant. Så selv om jeg måtte gjøre MGP på avstand fra andre, følte jeg meg kjempe nære alle de som elsker det like mye som meg.

Det har vært ganske kjipt å ha korona, men i det minste så er jeg ikke alene, bare på avstand. 

👇

Åse sitt hjørne

Vekas quiz har som tema: Konkurranse. (Og nei, eg skal ikkje spørre om kven som er inne i Subwolfer, sjølv om eg er veldig nysgjerrig.) Endelig litt OL, i spørsmåla denne veka. (Sjølv om ikkje alle er like glade for sportsspørsmål.)

4 spørsmål, 9 bokstaver skal du finne. Oppgåve 1 gir tre initialar. Oppgåve 2, første bokstav i tettsted (eller kommune, det er samme bokstav) og første bokstav i fylke (det noverande.) Oppgåve 3 gir to initialar. Og i oppgåve 4 skal du finne første bokstav i artistnavn på to artistar. Løsningsordet har hintet: Blir dette etterspillet etter Beijing?

Oppgåve 1. Kva medaljevinnande idrettsutøvar skal vi fram til her?

Oppgåve 2. Kva tettstad i kva fylke viser hinta til? Og kva fylke ligg det i nett no?

Oppgåve 3. Kven skal vi fram til her? For sjette gong har det skjedd. Kan ein nordmann endeleg vinne den gylne statuett? Hans Oslo- trilogi får gode kritikker. Ikkje verst for ein som begynte med å filme skateboard triks. Vi venter veldig på 27. Mars og prisutdelinga.

Oppgåve 4. Hvilke to artister viser tegningen, med hint om deres samarbeidshit.

Vekas premie: Jeweled pannebånd strikket i Reflex fra Viking garn, etter mønster fra Drops design.

Send svar til Åse på Facebook eller Messenger for å delta i trekningen. (Applaus til de tre som har sendt svar på forrige quiz.)

Fasit fra forrige veke

1. Mariupol - Ukraina 

2. Abid Raja 

3. Arne Treholt 

4. U2 

Løsningsord: Maurtua.

Vinner av premie: Brita Wesenlund Hjønnevåg.

Vekas håndarbeidsprosjekt

Sjal og lue i Pretty Print Ullgarn fra Gjestal garn (Sparkjøp) Farge regnbue. Og Arctic Fritidsgarn - Trysil (Europris) Naturhvitt.

Sjalet er frå boka Sjal og skjerf av Bitta Mikkelborg (noe forandret) og lua har mønster fra House of Yarn.

👇

Trond på tampen 

Så er det min tur til å "kaste meg på karusellen". Først litt om meg. Er gift med Brita og sammen har vi 3 barn og en hund.

Ble møtt med litt latter fra fruen da jeg nevnte at jeg kunne tenke meg å bidra i bloggen, noe jeg i grunnen skjønner siden jeg ikke er noen verdensmester til å skrive.

Hva skal jeg skrive om? Som spalten antyder så er det ganske åpent, men må jo holde meg unna politikk, mote, interiør og sladder.

Tenkte at jeg denne gangen ville skrive litt om den nye skiva til Longfield & Super Skeleton som heter "Void of Glitter/Constantly Bitter" utgis på vinyl, men er tilgjengelig på alle strømmetjenester.

I løpet av pandemien så har bandet jobba intenst med låtene, og til og med laget videoer til de fleste av sangene. Jeg føler at de dessverre ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. De har i det siste blitt fanget opp av Uhørt på NRK P3, men det synes jeg søren meg var på tide. Hver og en av låtene deres står støtt på egne ben. I mine ører så har de en særegen sound, men hører igjen elementer av "punkbandet" Ramones blandet med innslag av såvel Brit pop og hardrock. De leverer en kompromissløs rock'n roll på øverste hylle.

Søk dem gjerne opp på strømmetjenestene og på Facebook.

~Trond ~