Uke 35 2022 - Å være arving er ingen spøk

Illustrasjon: Maia

 

Å være arving er ingen spøk

Selv om jeg er helt klar på at jeg sluttet å telle, og dermed ikke blir eldre (i mitt hode), etter fylte 36 år, jamfør mitt innlegg sist uke, så er det likevel enkelte ting som skjer når en har blitt 36 år, eller kanskje litt eldre (uten at jeg innrømmer noe som helst). En av den er det er at en, sakte, men sikkert, opplever at generasjonen over en forsvinner, en etter en, og dermed at en nokså plutselig ikke bare er en del av "eldste" generasjon, men også at en er blitt arving.

Trond er jo noen år eldre enn meg, så for hans del skjedde det allerede for noen år siden. Nokså plutselig, og uten at han på noen måte var forberedt på det, så fikk han beskjed om at han var en av flere arvinger etter en ikke så helt fjern slektning. Så var han av sted på en samling med disse, og kom hjem med en kasse med bilder, en kikkert, et maleri og litt annet som han hadde 'arvet'. Og så, etter noen år, så kom det et arveoppgjør etter salg av eiendom, som ble til litt egenkapital på vei til nytt hus. Det var egentlig ganske flott.

For min del har dette hendt først nå i år. Først noe overraskende, da onkel døde i vinter, og det noen uker senere kom brev fra namsmannen om at jeg var arving. Og så nå i sommer, da mamma døde. Og plutselig har man så fått et nytt vokabular, for som arving så er det mye nytt å forholde seg til. Sånt som "de voksne" alltid har tatt seg av. Bare at nå er det visst vi som er blitt "de voksne". Som må ordne opp, og ikke minst, rydde opp.

Og akkurat det var det vi skulle begynne på denne helga. Allerede i begravelsen til mamma avtalte vi at vi skulle møtes første helg i september og begynne å rydde. Så det gjorde vi. Begynte. På en jobb jeg egentlig i mange år allerede har sagt at jeg gruet meg til. For mamma hadde mye. Mamma var ikke spesielt glad i å kaste noe som helst. Og hun har bodd i det samme huset siden 1975-isj. Det er mange år med å kaste så lite som mulig. Men vi begynte. 

Runar lagde en plan om at vi skulle begynne med å kaste alt som "helt klart" var søppel. Jeg ble ganske fort klar over at vi som holdt på hadde ganske forskjellige definisjoner på hva som "helt klart" var søppel. Aldri har det vært så tydelig for meg at "en manns søppel er en annen manns gull". Men vi kan jo ikke ta vare på alt. Selv om det må innrømmes at enkelte ting ble plukket ut igjen av søppelsekkene. Og at noen ting som noen (ofte mine barn, som slekter på bestemora) hadde satt til side på "ønskeliste", kanskje fant veien til en søppelsekk likevel. 

Etter et ukjent antall timer jobbing gjennom helga hadde vi kastet sånn et sted rundt 30 søppelsekker med "helt klart søppel". Og barna våre hadde samlet seg forholdsvis store hauger med små skatter. Og til tross for dette: vi har bare så vidt begynt. Vi har mye jobb foran oss. Og det er bare tingene. Så skal en ordne alt det praktiske, få tilganger og avtaler på plass, og så skal alt tinglyses og proklameres og mange andre flotte ord. Det kommer til å ta tid. For en ting er jeg i alle fall blitt sikker på det siste året: det er ingen spøk å være arving.

 29. august - 2022 - mandag

Foto: meg selv

Siste uke i august og første i september startet med fint høstvær.

Det ble restemiddag, siden jeg lagde dobbelt opp på søndag.

Vi ryddet hus og hadde styremøte i 4H her hos oss.

Etterpå gikk vi tur rundt byggefeltet, helt til smikka tok oss igjen.

Stikkord for dagen: 4H-styremøte

 30. august - 2022 - tirsdag

Foto: meg selv og Trond

Trond nyter finværet og tar bilder av skøytene som passerer ut sundet.

Rune gikk tur til knes i gjørme i friluftsliv valgfag.

Vi koste oss med pastasalat på altanen i finværet.

Jeg nyter et ryddig hus. Smart å invitere på besøk.

Stikkord for dagen: pastasalat

 31. august - 2022 - onsdag

Foto: meg selv

Lang dag på jobb med kontordag først, og så kveldsvakt på legevakten. 

Trond var på ettermiddagsskift, så barna var alene hjemme.

Gode venner hjalp til med å få barna på 4H og hjem igjen.

Jeg kom meg hjem igjen utpå natta, med siste ferja over Fensfjorden.

Stikkord for dagen: Ettermiddagsarbeid

1. september - 2022 - torsdag

Foto: Trond og meg selv

Maia ble syk, og følte seg helt elendig, så hun kom hjem torsdag.

Trond var på ettermiddagsskift, så jeg hentet på båten.

Vi skulle kose oss med ost og kjeks til kveldskos. 

Men kvelden forsvant i tv-titting og avslapping.

Stikkord for dagen: Sykt barn

 2. september - 2022 - fredag

Foto: meg selv og Trond

Vi dro til Solund etter jobb, for å begynne å rydde i mammas hus.

Det ble en fin kveld med brettspill og kos med Runar og familie.

Maia var fortsatt syk, men hang med så godt hun klarte.

Solnedgang over bua er alltid flott i Sula.

Stikkord for dagen: Solundhelg

3. september - 2022 - lørdag

Foto: meg selv og Trond

Etter en deilig frokost hos Runar i "Gamlehuset", 

så begynte vi på prosjekt "rydde og tømme mammas hus".

Selv om vi fikk kastet en hel masse, så føltes det som det gikk sakte.

På kvelden koste vi oss med suppe i godt selskap.

Stikkord for dagen: Arverydding

 4. september - 2022 - søndag

Foto: Trond og meg selv

Søndag fortsatte vi å rydde og kaste, det gikk fortsatt sakte.

Vi tok en tur på kirkegården og en tur bort i Steinar sitt hus.

Ferja ble full på Krakhella, men vi kom heldigvis med.

Vel hjemme ble det ostesmørbrød til kveldsmiddag.

Stikkord for dagen: Arvinger

Ukens anbefaling - Uke 35

E.M.P-shop

En favoritt-nettbutikk for nerden i meg. 

Her finner en så mye kul "merch" fra alt mulig av tv-serier og band.

Jentene ønsket seg Hellfire Club gensere, og det fant jeg selvsagt her. 

De falt veldig i smak hos jentene.

Her har de noe for enhver smak, vi har handla julegaver her til flere, 

og flere kan det fort bli. Anbefales!

Ukens videoklipp fra vår verden - Uke 35

- rydding i Sula - 

Video: Amanda

Maien på Sygna - Uke 35

Å være sjuk er ikke så veldig gøy!

Hei heiii!

Denne uka var veldig gøy, fram til jeg kjente på volleyballtreninga på onsdagen at jeg var litt uggen! Jeg og en venn gikk litt tidlig, og jeg gikk og slappa av.

Utover kvelden ble jeg bare verre og kjente at "oi... jeg tror jeg er syk". Jeg ringte mamma og snakka med hun og pappa om det og de var enige om at jeg hørtes syk ut.

Men jeg er en sånn rar unge som elsker å gå på skolen så jeg spurte om jeg fortsatt kunne gå på skolen den neste dagen og mamma sa at så lenge jeg ikke hadde feber, så kunne jeg prøve, og se om det gikk!

Den natta sov jeg på 1g paracet og 400 mg ibux og da jeg våkna følte jeg meg forferdelig. Jeg hadde ikke tid til å ta medisin dessverre, men jeg gikk fortsatt på skolen! I løpet av første time kjente jeg at det ikke kom til å gå, og etter halve andre time satte jeg meg ute på gangen og ringte internat leder, helsestasjonen i Balestrand og mamma, for å informere om hvordan jeg følte meg.

Etter å ha sagt ifra til kunst læreren min, som lo og sa det gikk helt fint fordi han også hadde vurdert å bare være hjemme fordi han var sjuk, så gikk jeg på rommet og sov.

Jeg våkna plutselig klokken 13.00 av at det var noen som gravde med gravemaskin rett ned i asfalten rett utenfor rommet mitt. Det var en ganske høylytt lyd, så jeg klarte ikke å sovne igjen.

Jeg snakket så med mamma for å diskutere om jeg bare burde dra hjem, siden jeg var såpass dårlig, og skulle hjem denne helga uansett! Etter mye tenking så bestemte jeg meg for å dra hjem, og etter å ha fått mat av en av vennene mine, spist maten og pakket ferdig, så var læreren som var tilsyn så snill at han kjørte meg ned til båten.

Ikke lenge etterpå var jeg på vei båten hjem, og i løpet av den båt-turen ble jeg kjefta på av en fra crewet og måtte springe (selv om det var kjempe smertefullt) for å fortelle de at de måtte stoppe i Eivindvik, når de sa på radioen at om noen skulle gå av der så måtte de si ifrå til noen fra crewet.

👇

Åse sitt hjørne 

Tema denne veka er Høsten er på vei. 5 spørsmål og 9 bokstaver. Oppgave 1 er rebusspørsmål.( 4 bokstaver). Oppgave 2 er bildehint spørsmål. ( 1 bokstav).Oppgave 3 er på rim. (1 bokstav). Oppgave 4 er tegning av en artist. ( 2 bokstaver.) Oppgave nummer 5 er felles første bokstav. Tre bilder som begynner på samme bokstav. Hvilken? (1 bokstav.) Løsningsordet er arrangementet som brakte grunderen fra uke 11 til mitt område. I følge arrangøren et møtested for alle som er interessert i energi.

 

Oppgave 1. 

Rebusen denne gangen skal lede oss til en by som har mange navnebrødre rundt omkring i (hovedsakelig) spansktalende land. Om ikke den mest kjente av disse, så i hvert fall den med flest innbyggere. Jeg forbinder navnet først og fremst med alkoholholdig drikke brygget på korn og tilsatt humle. Gjerne drukket i nettopp Spania. Vi skal også frem til landet den ligger i, som ikke denne gangen er landet drikken er laget i. Både navnet på byen og navnet på landet består av to ord, og vi bruker første bokstav i hvert av de fire ordene i løsningsordet.

 

Oppgave 2.

Bildehintene skal føre oss frem til en serie på til sammen 15 filmer. Den siste med nye skuespillere hadde premiere 2. September. Bruk første bokstav i navnet på kjeltringtrioen i løsningsordet.

 

Oppgave 3.

Her skal vi frem til et navn fra nyhetene. Bruk første bokstav i navnet i løsningsordet.

En gudinne for unge piker, jakt og dyr,

Har gitt navn til Nasas neste eventyr,

En tvillingsøster med pil og bue,

Målet er visst et himmellegeme å beskue.

Vil de finne vann eller is?

Neppe noe paradis.

Forsøk nummer en og to ble avbrutt.

Får håpe de kommer opp til slutt.

Oppgave 4.

Denne ukas artist er ikke fullt så gammel som forrige ukes fossiler. Men i følge hans egen tekst har i hvert fall livet for lengst tatt til. Han er i hvert fall kamerat med gitaren, og aktuell i høst med musikal basert på hans sanger, der han også medvirker.  Bruk første bokstav i fornavn og etternavn i løsningsordet.

Oppgave 5.

Disse 3 bildene har samme første bokstav. Hvilken?

 

Send svar på Messenger eller på Aasesitthjorne@outlook.com innen søndag 2. oktober klokka 24.00.

 

Vekas premie

Kjøkkenhåndkle/veggteppe heklet i Viking Vår. Her har jeg prøvd meg på en, for meg, ny teknikk kalt C2C hekling, eller Corner to corner. Mønsteret var egentlig et korssting mønster på Pinterest. Synes det ble ganske bra, selv om jeg nok undervurderte hvor stort mønsteret ble. Motivet heter Automne, som vel er fransk for høst.

 

Fasit uke 34

1. Tretten - Øyer kommune

2. Antonio  Guterres

3. Horst og Enger

4. Rolling Stones

5. D for Daimiskake, Dalai Lama og Dromedar

Løsningsord: Høstdager

Vinner av premie: Aud Wesenlund Ødejord

 

Mitt håndarbeidprosjekt

Som jeg fortalte sist uke kjøpte jeg to typer garn i Lidkøping. Det andre av disse var 5 nøster med rødt garn Catania fra Schachenmayr. Som etter det jeg forstår er et tysk bomullsgarn. Tanken var å strikke en rød bomullstopp. Men egentlig har jeg lenge ønsket meg en rød og hvit stripete topp, i litt sånn fransk stil. Og da Allers nummer 31 kom med mønster på en slik, kalt Bris tee, fant jeg ut at det var jo det jeg ville strikke. I mønsteret ble det brukt Pandora fra Rauma garn. Jeg tok sjansen på å kombinere Catania og Pandora, og synes resultatet ble bra, selv om garna er en del forskjellige. Strikkefastheten var likevel nærme nok til at det fungerte.

Etter at Giraffen fra forrige blogg var heklet ferdig, var det en til som hadde et ønske. Min kjære nevø Rune ville ha: En britisk frosk, helst med monokkel. Tante må jo bare innfri. Synes selv Lord Frog, ble ganske så elegant. 

Heklet for det meste i Viking Bjørk, men jakka er resten av det som var igjen av Catania garnet, og monokkel og “knapper” ble laget av perler og annet fra smykkelagingsting jeg hadde liggende. Det kommer nok mer etterhvert for jeg har to nevøer i Arna som også har ønsket seg Amigurumier. Uten at jeg skal røpe noe mer foreløpig.

👇

Trond på tampen 

Arv er rart. Det kan være mange forskjellige typer arv. Noen er mindre velkommen enn andre. 

Genetisk arv er noe vi enten liker, eller så hater vi det. Om det er en sykdom, så vil jeg tro et vi hater det. At vi arver utseende, øyenfarge, høyde osv, kan være både noe vi liker og noe vi misliker. 

Arv fra ukjent familie eller fra overraskende hold er stort sett hyggelig i mine øyne, men kan også være trist. Trist for at en ikke har truffet, blitt skikkelig kjent med eller at en rett og slett har hatt det for travelt til å møte vedkommende ofte nok.

Arv fra nær familie er vel det tyngste for min del. En vil så gjerne ta vare på "alt". Hver minste nips, hver eneste skje eller kopp med skår har sin historie å fortelle. Er vanskelig å bare  kaste disse tingene dom en har så masse minner med på dynga, eller selge noe av det som en vet at h*n satte stor pris på. 

Ja, jeg er en samler, og er smertelig klar over det. Enkelte ting ser jeg i ettertid at jeg burde solgt eller kvittet meg med for lenge siden. Ettersom tiden går, så går det lettere, men når en er midt oppi det, så er det mange tunge valg som må tas. 

Det er en ting som ikke forgår,  eller som er trist, det er minnene. I det siste har jeg tenkt på at jeg burde ha skrevet ned mine herlige minner. Gjerne om den store koppen med skår som min morfar alltid drakk sin ettermiddags te fra, og hvor mye jeg lo når han fortalte at legen hadde anbefalt kun en kopp til dagen, men glemt å nevne hvor stor koppen kunne være.

Til alle som arver, ta vare på de gode tingene, jobb med de vanskelige og lev livet til fulle. Husk, vi har alle kun et liv, bruk det til å skape gode minner for deg selv og dine etterkommere.