Uke 35 2017 - Ny hverdag for både store og små

When it's not always raining there'll be days like this

When there's no one complaining there'll be days like this

When everything falls into place like the flick of a switch

Well my mama told me there'll be days like this

When you don't need to worry there'll be days like this

When no one's in a hurry there'll be days like this

When you don't get betrayed by that old Judas kiss

Oh my mama told me there'll be days like this

Maia og jeg sjekker utsikten fra tomten vi har reservert.

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Så var vi gjennom en skikkelig hverdagsuke, her vi så smått begynner å komme inn i hverdagene her i Eivindvik og Gulen. Det kjennes godt at hverdagene begynner å falle på plass, selv om vi enda er et godt stykke fra å komme "på plass" her i huset. Men det går nå sakte, men sikker på fram også i så måte.

Jeg har hatt min første uke med vakt på dagtid her i Gulen. Det innebærer, blant annet, at jeg har hatt utekontor to dager denne uka, i Brekke og på Byrknes, noe som var en ny og kjekk erfaring for meg. Og så har jeg vært på oppstartseminar for "ALIS-VEST", som jeg altså er en del av. Så til tross for at det har vært en hverdagsuke, så har det jammen skjedd mye spennende likevel!

Uka starta med at jeg sendte Amanda og Trond til sykehuset i Førde for å få tatt røntgen av Amandas hånd, som hun hadde skadet litt da hun forsøkte å "slå ut" en 150 kg tung boksesekk på lørdag. Man kan vel si at sekken vant den kampen. Det ble da en uke med gips, siden de ikke helt kunne utelukke et minimalt brudd i hånda. Og så skal det jo synes at en har vært på sykehuset, da!

Jeg hadde kontordag i Brekke, min første "utekontordag". Rent bortsett fra at teknikken og meg ikke var helt på lag, så gikk dagen fort og greit. 

Mandag kveld satte mamma og jeg opp Amanda sin skrive pult. Så nå er det "bare" Maia sin pult vi ikke har fått opp. Tirsdag kveld var vi slitne, både Trond og jeg, etter travle dager på jobb for oss begge. Så da ble det ikke gjort så mye mer enn at barna fikk middag, og vi fikk slappet av litt den kvelden.

Onsdag var det ny utekontordag, denne gange på Byrknes. Det gikk også fint, å komme ut til Byrknes gir meg alltid gode minner fra barndommen. I mitt hode var vi ganske ofte på Byrknes i oppveksten, men det kan være at det bare føles slik. Uvant er det, i alle fall, for meg, å komme dit med bil, for jeg har vokst opp med å ta båt til Byrknes.

Rune hadde en fridag fra skolen, men var heldig, for bestemor ble et par dager lengre enn planlagt, slik at han slapp å være alene en hel dag.

Torsdag morgen dro mamma/bestemor hjem til Sula, og dermed måtte Snøball være litt alene på dagtid. Hun har fått en fin plass på dette rommet, der hun har både mat og drikke og ikke mindre enn to senger der hun kan slappe av.

Hun synes nok det er litt dumt å måtte være alene her, men samtidig så klarte hun det veldig fint, så det skal nok gå greit for henne også videre med dette. Og når pappa begynner å gå "skift" igjen, så blir det enda mindre tid "alene" for Snøball.

Fredag var jeg igjen på tur til Bergen, denne gangen på oppstartseminar for "ALIS-VEST", et prosjekt for spesialisering av leger innen allmennmedisin, der fokuset er å rekruttere og beholde unge leger i allmennmedisin. Nå er jeg usikker på hvor "ung" jeg egentlig er lengre, og flere av mine "med-ALIS-er" var vel helst så unge som jeg kunne ønske at jeg var, men det er i alle fall et spennende prosjekt som det er kjekt å få være en del av.

I går hadde vi en fin dag, som vi avsluttet med å begynne på svartmaling av en vegg på Maias rom. Tidligere på dagen hadde vi vært på "Marked" på skolen, en koselig stund i godt lag, der jentene fant seg mye spennende "lopper". Jeg fikk med meg noen flotte glass hjem også, og med trivselskafe med både kaffe og hjemmebakst, så var det rett og slett et kjekt tiltak!

Tidligere på dagen var vi og så på hustomter i det nye byggefeltet her i Eivindvik. Så dermed har vi nå rett og slett reservert en nydelig tomt i "Prestesundet", der vi tenker at vi kan få det riktig så flott en vakker dag. Men enn så lenge så maler vi altså svarte vegger her i dette huset.

Og slik ble altså den svarte veggen til Maia med to strøk maling. Hun planlegger å male en galakse på denne veggen, så jeg tror det kan bli skikkelig stilig når hun får malt detaljene hun vil ha. Den hvite veggen vil hun ha "polkadotter" på, i regnbuens farger, så dette rommet kommer til å bli fargerikt til tross for den svarte veggen.

Nå står det en rosa vegg for tur, så begynner også Maias rom å bli "ferdig". Det er godt å kjenne på at rom for rom blir klare, selv om det tar sin tid, så skal vi nok få det flott her i dette huset. Og så gleder vi oss til vi en dag tar fatt på å bygge et nytt hjem med nye hverdager for oss seks.