Uke 31 2017 - Home, sweet home

I'm on my way

I'm on my way

Home sweet home...

Tonight, tonight

I'm on my way

I'm on my way

Home sweet home...

You know that I've seen

Too many romantic dreams

Up in lights, fallin' off

The silver screen

Borte bra, men hjemme best.

Søndag igjen, og nå er vi hjemme igjen i Eivindvik, vårt nye hjemsted, der vi så langt trives godt. Den siste uka har vi flyttet oss langt, fra Oklahoma i USA via Kansas og Missouri til Illinois, der vi tok flyet fra O’Hare til Arlanda, i Stockholm. Derfra gikk det videre med fly til Oslo, og deretter til Bergen. Og siste etappe fra Bergen til Eivindvik tok vi altså i går, lørdag, etter nesten 4 uker «på veien».

Dette har vært den siste uka med ferieblogging, siden dette var den siste av 4 ferieuker for min del. Nå har jeg en uke der jeg har permisjon, før jeg starter i ny jobb som fastlege i Gulen den 15. august. Det skal bli godt med en uke med tid til i det minste å komme seg litt i orden, selv om det nok tar mer enn en uke før vi er helt på plass her i det «nye» huset.

Mandag morgen startet vi i Oklahoma, etter en helg med besøk i Dallas, Texas, var vi tilbake på Route 66, og siste etappe mot Chicago. Vi kjørte gjennom siste del av Oklahoma, videre de 13 miles av 66 som gikk gjennom Kansas, og deretter inn i Missouri på vei nordover.

Vi hadde flere stopp langs veien, blant annet på denne gamle bensinstasjonen, der Trond, Maia og Rune fikk omvisning av en entusiastisk kar som satt på verandaen der. Barna fikk også med seg små biler som de kunne ta bilder med videre, for moro skyld.

Tirsdag startet vi med et besøk i «Uranus», Missouri, der vi hadde det mye moro med navnet på stedet. Dagens lengste stopp ble i Meramec Caverns, litt lengre nord, der vi fikk en flott omvisning i Jesse James’ gamle tilholdssted, og litt opplæring i geologi på kjøpet.

Dagen avsluttet vi så i Illinois, etter å ha passert delstatsgrensen noen timer tidligere.

Onsdag var siste etappe på Route 66, der vi arbeidet oss nordover mot Chicago. Vi stoppet flere ganger og så oss litt om, blant annet i Atlanta, der vi fant en koselig butikk der jeg fikk kjøpt stoff som min souvenir fra ferien. Her var det også en stor mann med en hot dog, som du ser utenfor vinduet på bildet. Bildet er tatt i Route 66 museet i Atlanta, der vi så oss litt om.

Onsdag kveld avsluttet vi like ved flyplassen i Chicago. Byen møtte oss med Bergensvær, regn og vind, så vi ble sakte, men sikkert, forberedt på å komme hjem.

Torsdag morgen var vi på teknisk museum i Chicago, der vi blant annet så mange kule roboter. Så hadde vi planlagt å handle litt amerikansk mat, men det ble det ikke noe av, for det var ikke bare-bare å finne en matvarebutikk på veien til flyplassen. Så vi får klare oss uten det.

Torsdag kveld og natt gikk fort, siden vi «mistet», eller «ga tilbake» 7 timer imens vi krysset tidssonene på vei østover til Sverige.

Fredag midt på dagen landet vi på Arlanda, og deretter ble det springmarsj til flyet både i Stockholm og i Oslo, med litt vel korte «transit-tider», og stadig vekk forsinkede fly, så var vi bare glade for å komme frem til Bergen som planlagt.

I Bergen var det også regn, merkelig nok, det har visst vært en del av det her på Vestlandet i sommer. Så nå satser vi på at vi får en flott august fremover med sol og sensommer.

Lørdag gikk så turen hjem til Eivindvik, etter å ha handlet litt maling til huset her i Bergen først. Ferja rakk vi også, så det var bare glede over å komme seg frem og hjem. Runar og familie ble med innom hit som de første i familien som var på «besøk».

Det var så utrolig deilig å være hjemme igjen, selv om vi har hatt det flott på ferien, så er det absolutt best hjemme, ja. Det tror jeg faktisk vi alle er helt enige om.

  

I dag har vi begynt å sette sammen møblene til barna igjen, og så smått planlegge hva vi vil gjøre av maling og annet her i hus. Og så har vi blitt gjenforent med vår kjære, kjære Snøball, som har vært i kennel i tre uker, og en uke hos farmor mens vi har vært på tur.

Det var nok litt sånn «borte bra, men hjemme best» også for henne, selv om hun har hatt det godt der hun har vært, så er det ikke tvil om at Snøball er lykkelig over å være gjenforent med familien, og «hjemme», selv om huset er et nytt «hjemme» for henne også.