Now you go through Saint Looey
Joplin, Missouri,
And Oklahoma City is mighty pretty.
You see Amarillo,
Gallup, New Mexico,
Flagstaff, Arizona.
Don't forget Winona,
Kingman, Barstow, San Bernardino.
For min del reiser jeg ikke for å komme noe sted, men for å reise.
Jeg reiser for reisens egen skyld.
Stemmer det? Er det virkelig søndag igjen, allerede? Det føles som denne siste uken har gått skrekkelig fort, samtidig som vi har sett og opplevd så utrolig mye disse syv dagene. Route 66 har gikk oss mange gode og fine minner, og vi kommer til å reise hjem med mange opplevelser som skal bearbeides, fortelles om, og gjenoppleves.
Turen vår langs Route 66 er virkelig en reise for reisens egen skyld. Samtidig så har vi jo et sted vi skal komme til, for vi må rekke flyet hjem fra Chicago om 4 dager. Men det skal nok gå bra, tror jeg.
Uken startet vi med et besøk i Grand Canyon. Det var et fantastisk skue, selv om både jeg og Amanda slet litt med høydeskrekken. Utrolig nok var Amanda reddere enn meg, hun ville nesten ikke bort til gjerdet på kanten og kikke.
Vi fikk advarsler om å holde oss på stiene, for utenom stiene kunne vi treffe på skorpioner. Men vi to var enige om at et skorpionbitt, det kan man overleve, et fall ned Grand Canyon er det verre med. Så vi holdt oss nærmere vegetasjonen enn kanten, vi to.
Dagen etter var det Petrified Forrest og Painted Dessert som var dagens "hovedattraksjon". En forsteinet skog og en ørken full av nydelige farger var virkelig en opplevelse verdt en stopp. At en kunne kjøre gjennom naturparken var heller ikke noe minus.
En tur innom et stort metorkrater stod også på menyen. Jeg må seriøst slutte å foreslå å besøke ting som innebærer store høyder. Amanda og jeg var begge igjen skjelven i knærne, men vi klatret til "toppen" likevel. Og vi var stolte som fy over at vi taklet det!
Onsdagen tok vi turen til Roswell, et stykke syd for Route 66 i New Mexico. UFO-museum stod på menyen, og så ble det besøk på McDonalds, der deler av huset så ut som en UFO, og der det var klatreslott som tilfredsstilte barnas behov for å herje litt etter mange dager på veien.
Noen ekte "aliens" traff vi ikke på, men hele historien om UFOen som ble funnet utenfor Roswell er ganske fascinerende i seg selv. Og så er det gøy å faktisk ha vært der.
Torsdag passerte vi veiens "midtpunkt", i Adrian, Texas. Deretter gikk turen videre blant annet til Cadillac Ranch utenfor Amarillo, der en eksentrisk mann med mye penger har "plantet" 10 cadillacer ned i jordet og malt dem med spraylakk. Hver sin lyst, mener nå jeg. Men fine bilder blir det jo av sånt, da!
Fredagen tilbrakte vi på dette greie hotellet i Elk City, Oklahoma. Rune ble, som den første av oss, syk, og var ikke flyttbar, så da ble det en ekstra natt her. Det gikk greit, de hadde basseng, og det var kort vei til Walmart, så da klarte vi oss godt.
En hviledag etter en uke på veien var heller ikke å forakte, å reise kan jammen være slitsomt nok, selv om dagene stort sett tilbringes i bilen.
Lørdag var vi tilbake på veien, og Route 66. Men det varte bare i noen timer, før vi tok en ny avstikker, denne gangen ned til Texas, og byene Greenville og Dallas. Selv om det ble en lang "avstikker", så var det absolutt verdt det, for å besøke både nye og gamle venner, det gjør vi gjerne!
I dag har vi, etter å ha møtt gamle venner i Dallas, jobbet oss nordover mot Route 66 igjen. Vi kom inn igjen på "riktig vei" ved Tulsa, og gjorde første stopp like etter, ved en "blue whale". Her havnet vi midt oppi en filminnspilling, noe som jo var spennende nok i seg selv.
Så, etter ni dager på vei til Chicago langs "moderveien", så har vi vært innom mye, og mange av byene som er nevnt i "Get your kicks on Route 66". Nå gleder vi oss til å komme frem, men også til å følge routen videre opp mot Chicago. Og neste søndagsblogg bør helst komme fra Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar