Uke 27 2017 - Sommerferie og flyttetid

We're all going on a summer holiday

No more working for a week or two.

Fun and laughter on our summer holiday,

No more worries for me or you,

For a week or two.

Sommerfuglene teller ikke måneder, men øyeblikk - og allikevel har de tid nok.

Da kommer rett og slett mitt første blogginnlegg fra "nytt" hus og nytt hjemsted. Vi kom til Eivindvik i ettermiddag, etter nok en uke med pakking og klargjøring for flytting, så er vi nå endelig "på plass". Målet vårt var å dra til Eivindvik i løpet av helgen, og det har vi for så vidt klart, selv om det ble litt utpå dagen i dag før vi var fremme.

Men jeg skulle jo så absolutt hatt mer tid til å pakke ferdig huset hjemme. Ja, for jeg er jo ikke en sommerfugl, som har tid nok, jeg er et menneske med en utpreget tendens til å beregne litt for lite tid, så også til flytting, pakking og rydding av hus, og dermed i de aller fleste tilfeller ende opp med å komme i tidsnød, og gjerne ikke komme helt i mål. Men nå er vi da kommet til "første" delmål for sommeren likevel, da: vi er altså på plass i vakre Eivindvik.

Uka begynte vel på mange måter slik som forrige uke slapp: med pakking og atter pakking for å flytte. Mandag hadde jeg den siste feriedagen av femte ferieuke, og selv om jeg kjente på et behov for å bare nyte en fridag, så ble den, slik de siste ukene har blitt, tilbrakt på hodet i flytteesker. 

Jeg fikk god hjelp fra min kjære søster, som var med og pakket og ordnet. Denne uken er det stort sett kjøkkenet som vi har holdt på med å pakke ferdig. Vi har jo, sakte, men sikkert, innsett at vi rett og slett ikke kom til å komme i mål med å pakke og rydde i absolutt alt, så da måtte vi bare prioritere det som er viktig - og på kjøkkenet var det enda mye av viktige ting.

Tirsdag var jeg tilbake på jobb. Der har vi brukt uken på å forberede stenging av avdelingen neste uke. Vel hjemme var det bare å gå igang med pakking og rydding. Amanda var med, og fant sin egen versjon av rydding: i fryseskapet. Vel, det måtte jo til, det også.

Trond kom hjem mandag morgen etter to turer til Eivindvik med flyttelass. Og mens han lå og sov på mandag fikk han telefon om jobbintervju på onsdag morgen. Så den som dro opp igjen (med det vi hadde pakket av kjøkkenet til da) på tirsdag, det var Trond. Jeg tror kanskje han har satt ny rekord: tre turer tur/retur Hauge i Dalane - Eivindvik på 4 dager. Det står respekt av det!

Onsdag startet med gode nyheter fra Gulen: Trond fikk ny jobb på pukkverket der, og begynner samme dag som barna starter på skolen, og jeg starter på legekontoret. Ting ordner seg for snille (eller senile, som Trond sier) gutter og jenter!

Onsdag ettermiddag var jeg på sommerfest sammen med en god del av kollegaene på jobb. Det var skikkelig koselig, med deilig tapas-mat, god underholdning, og ikke minst, en pause fra pakking og flyttetanker. Amanda hadde begynt å bekymre seg for nissebarna som vi har hatt på besøk de siste årene i adventstiden, så hun skrev brev til dem for å informere om ny adresse og nytt bosted. 

På jobb denne uka har jeg stadig fått med meg nye pakke-esker hjem. Torsdag var det blant annet denne eska som ble med, den tenkte jeg egentlig kunne passe til verktøyet til Trond, men den endte opp med å bli fylt med kasseroller, stekepanner og bakeformer. Greit med stor eske som rommer mye!

Og ja, om du lurte på det: torsdag ettermiddag benyttet vi jammen til å pakke videre, selv om det da var soverommet vårt som måtte til pers, og da særlig klesskapene våre. 

Fredag hadde jeg siste dag på jobb i Egersund for denne gang. Det har jeg egentlig forsøkt å fortrenge litt, for jeg er skrekkelig dårlig på å si farvel til mennesker jeg bryr meg om. Og det gjør jeg altså til gangs når det gjelder gjengen på Seksjon Rehabilitering Eigersund. Det ble endel tårer på fredag, ja. Jeg blir rett og slett aldri god på sånt, jeg!

Jeg kommer til å savne dem veldig, hele gjengen! Men det er nå engang slik, at skulle vi ta den muligheten som stod foran oss nå, så måtte denne avskjedsdagen komme. Det er godt å vite at jeg i alle fall kan følge mange av dem på Facebook videre. 

I går var det lørdag, og dagen ble jo da benyttet til å panikkpakke det vi enda ikke hadde pakket, og så fylle mest mulig i bilene og i tilhengeren vår. Kom vi i mål, spør du? Nei, vi gjorde jo ikke det, men det hadde vi vel egentlig, sakte, men sikkert, innsett i løpet av de siste par ukene, at det tar litt mer enn 6 uker å pakke ned et helt hjem, særlig et hjem som er/var så fullt av ting og tang som vårt. 

Men vi skal nok klare oss lenge med det vi har fått med oss. Så får vi heller satse på en tur eller tre tilbake til Sokndal i løpet av høsten, for å rydde og pakke ferdig huset, slik at vi kanskje en vakker dag kunne leie det ut til noen som trenger et hjem der. Vi pakket i alle fall til et godt stykke ut på kvelden i går, før vi la oss og sov noen timer. Deretter stod vi opp midt på natta for å kjøre til Stavanger for å ta ferja til Bergen.

Og dermed var vi altså kommet frem til i dag, søndag. Etter en fin tur med litt søvn oppover langs kysten med Fjordline ble det middag i Åsane, og litt lading av elbil, før vi kjørte det siste stykket nord hit til Eivindvik. Huset vi har leid er over 100 år gammelt, og har tidligere vært barnehage, så med mange fine farger og tegninger på veggene, tok det ikke lang tid før vi hadde døpt huset "Villa Villekulla". 

Her skal vi nok få det greit, selv om det akkurat nå er ganske så kaotisk her, med flytteesker, plastkasser, flatpakka møbler, sekker med klær og mer til, rundt oss på alle kanter. Men først skal vi nyte livet med litt ferie, telle øyeblikk, og nyte at vi har tid nok, likevel. (Og det kan du lese om i feriebloggen vår: bluesreiser.blogspot.no, om du vil.)