Uke 32 2017 - Første uke i Eivindvik, og det føles som hjemme

Our house it has a crowd

There’s always something happening

And it’s usually quite loud

Our mum she’s so house-proud

Nothing ever slows her down and a mess is not allowed.

Det jeg liker best med hjemmet mitt, er de jeg deler det med.

Da har det gått en ny uke, og søndagen er her. Denne uka skulle være den uka vi kom «i orden» i vårt nye hjem. Det har vi jo, ikke rent overraskende, ikke klart, sannsynligvis fordi vi har lyst til å gjøre en del med huset her før vi pakker ut alt vi har med oss hit.

Vi har kommet i gang med å skru sammen møblene som var flatpakket igjen, og vi har kommet i gang med å pusse litt opp her og der, og vi har så smått begynt å pakke ut, selv om det aller meste fortsatt er i esker. Men mest av alt, så har vi begynt å føle oss litt hjemme her på vårt nye hjemsted.

  

Mandag morgen stod vi og funderte på hvor vi kunne få plass til postkassa vår, slik at vi kunne få post. Naboen kom bort, han hadde snekret postkassestativet, og har vært snekker i alle år, så han tilbydde seg like godt å flytte noen av de andre postkassene, og sette opp vår postkasse. Dermed ble det plass både til oss og kanskje til et par andre, om det skulle komme nye naboer.

Tirsdag måtte Trond til Bergen for å hente en brukt komfyr vi kjøpte via finn.no. Dermed ble det også handling av gulv til Amandas rom, kjøkkenet og det som skal bli bibliotek. Komfyr innså vi forresten fort at var et prioritert område, for vi holdt stadig vekk på å handle mat som skulle stekes i ovn. Men nå er det ikke lengre et problem, med varmluft og induksjon, er det ingenting å klage på!

Onsdag fikk vi lånt oss sag til å sage gulv, så dermed var det bare å gå i gang med å legge gulv. Vi begynte på Amandas rom, som var rimelig «firkantet», slik at det gikk både greit og fort å få lagt gulvet. Skal si at det gjorde underverker for rommet å bli kvitt det grønne gulvet, og i stedet få et lyst og fint laminatgulv i stedet.

Torsdag ble brukt til å sparkle vegger hos Amanda. Maias vegger ble sparklet onsdag, tror jeg. Det var mye spikerhull og skruehull i de veggene, men det blir bedre med litt sparkel. Eller egentlig ganske mye sparkel. Men det gjør seg virkelig, da!

Fredag ble det maling på Maias rom, en vegg i første omgang, som fikk to strøk med hvitmaling. Maia har bestilt en hvit, en rosa, og en verdensrom-vegg i tillegg til tømmerveggen som forblir tømmervegg. Det skal etter hvert komme noe mer farge på den hvite veggen også, det blir spennende å se hvordan det blir, når jentene får litt frie tøyler på malefronten.

I går var det lørdag. Tre vegger på Amandas rom fikk et strøk med hvitmaling, etter at vi hadde pusset sparkel til den store medaljen. Jentene mekka hjemmelaget blomkålsuppe til lunsj, med god hjelp fra Maias nye klassevenninne, Anja. På kvelden ble det hjemmelaget pizza, første skikkelige «lørdagsmiddag» i nytt hjem.

Jeg fikk blomster fra Trond med silkepapir og silkebånd, siden vi i dag, søndag 13. august, har feiret vår tolvte bryllupsdag, og altså silkebryllup.

I dag har Trond malt et nytt strøk med maling på Amandas tre vegger. Den fjerde skal være lilla, så da må vi få kjøpt lillamaling til den veggen til uka. Så har vi tatt en tur på Kaidag i Furneset, der det var mye folk og liv til tross for at det dessverre regnet en del. Vi handlet deilig fårepølse fra Solund mat, som var der på «stand», Amanda fikk seg reker, og vi fikk sett på alt det spennende som ble solgt der.

Etter kaidag tok vi like godt turen til Byrknes på uanmeldt kaffebesøk til tante Magnhild. Til tross for at besøket ikke var planlagt så ble det både kaffi og saft, kling og vafler, og ikke minst en kjempefin ettermiddag med kaffedrøs hos tante, så det er nok fare for at vi gjentar den turen flere ganger.

Vel hjemme har vi fått levert en kommode på døra og koselig besøk av naboer som ikke trengte kommoden lengre. Her i Eivindvik er det heldigvis kort vei mellom husene, så barna både går på besøk, og får besøk, og det er neimen ikke fritt for at vi voksne også gjør det samme. Så langt tror jeg vi trives ordentlig godt, alle mann. Så blir det spennende å se hvordan det går til uka, da skal både Trond og jeg starte på jobb.