Uke 26 2016 - Halvveis i året, og regnet hølja ned

Nå har vi kommet halvveis i 2016, folkens, 26 av 52 uker er gjennomført, og vi kan begynne nedtellingen frem mot nyttår. Sola har for lengst "snudd", og dagene har begynt å bli litte grann kortere frem mot desember, når sola "snur" igjen. (Sola snur jo ikke egentlig, da, det er jorda som "snur", eller strengt tatt, bare flytter seg rundt sola, og dermed blir jordas akse forandret relativt til sola, men det skriver jeg altså bare for å være vanskelig.) Jeg har klart å komme halvveis i mitt nyttårsforsett om å skrive et blogginnlegg i uken, også, siden vi altså er halvveis gjennom 2016. Så nå kan vi starte nedtelling til jul, for det er altså færre dager igjen til jul enn det er siden jul, selv om jeg selvsagt har telt ned mot jul siden 25. desember 2015, men det er altså meg.

Vi har passert første juli, og det er, om du tror på kalenderen, og det må du gjerne, altså sommer, faktisk er vi ferdig med den første sommermåneden, og i Sverige har de feiret "midtsommer" for lengst. Om du tror mer på gradestokken enn kalenderen, så er jeg litt mer i tvil om det er sommer. Fredag var det altså 13 grader midt på dagen, det er omtrent 4 grader mer enn det var på julaften 2015, da var det 9 grader. Så temperaturmessig, så er det nærmest like mye vinter som sommer. Jeg, for min del, har alltid sagt at vi i Norge har en veldig lang høst, et par dager vinter, en sånn passelig lang vår, et par dager sommer, og så en veldig lang høst igjen, og det synes jeg værgudene stadig vekk gir meg ganske så rett i.

Denne uka har det altså regnet og regnet og regnet. Høsten er her, det føles i alle fall sånn. Jeg har, noe standhaftig, gått med sandaler på beina hele uka, selv om det regner, men regntøyet har en jo måttet finne frem. Rune går med shorts, det tror jeg også er litt på trass, og jentene foretrekker enda også shorts eller sommerkjoler. Ja, vi prøver jo å overbevise værgudene om at vi har tro på at det er sommer. Men nå må det snart slutte med dette regnet, ellers kan jeg komme til å angre på at jeg ikke har tenkt meg til Spania i sommer. Og det synes jo ikke jeg er noe greit. Men nå skal jeg ikke bruke hele dagens blogg til å syte og klage over været, men litt klaging, det må en ha lov til, vel?

Uke 26 har brakt nok en ettermiddagsuke (for Trond sin del) vår vei. Trond og jeg har altså, nok en gang, tilbrakt tid sammen mellom 23.30 og 07.00, stort sett sovende sammen, og ellers har vi kommunisert via mobiltelefonene. Dette var 7. gang i år at vi har hatt ettermiddagsuke, jeg teller stadig, for de er altså på ingen måte mine favoritt-uker. Nå gikk jeg inn i denne med godt mot, etter forrige ukes suksess som "alene"-mamma, men, jeg må innrømme at jeg ikke var lei meg for at Trond hadde tatt ferie fredag denne uka, slik at det "bare" ble 4 ettermiddager alene med barna.

Nutrilett...

Mandag morgen tok jeg, for første gang på en stund, en tur på vekta. Det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg hadde jo, selvfølgelig, etter å levd litt for godt de siste månedene, gått opp noen kilo, så på vei til jobb i Egersund, så kom jeg frem til at her måtte jeg gå drastisk til verks, og gi meg selv et spark bak. Dermed ble det handling av Nutrilett pulver på vei til jobb, og en plan om å bytte ut frokost og kvelds med pulver, og så spise en lett lunsj og middag i tillegg. Joda, planen var god den, men jeg hadde ikke regnet inn at det var den nest siste uka på jobb før sommerferien. For denne uka, og jeg tuller altså ikke, har det vært servert følgende godbiter til lunsj: Mandag - Suksessterte, tirsdag - muffins, tørkede frukter og grønnsaker (ok, det var jo litt sunt, da), onsdag - is, peanøtter, jordbær, torsdag - sjokoladekake, en stor skål med fox, nox og twist, og nybakte skoleboller. Gjett om viljestyrken min har fått testa seg denne uka!

Mandag ettermiddag gikk jeg til og med tur med Snøball. Det endte med at hunden ikke ville gå på den ene foten, så da hadde jeg en hund og et barn (Amanda) som ikke gikk på en fot, ikke rart at en begynner å lurer på om det kan være smittsomt når Rune også begynte å klage på vondt i beinet ut på kvelden. Men for Rune og Snøball gikk det fort over, i motsetning til Amanda, som tirsdag fortsatt gikk rundt på krykker. Dermed ble det tur til Egersund og røntgen på tirsdag, ingen brudd konstatert, heldigvis, så da får hun bare få ta tiden til hjelp, og enn så lenge, så hjelper det godt med en støttebandasje.

Nå må jeg skrive noen frustrerte ord om norsk tollimport, for på tirsdag, da kom, endelig, pakken med nye bh-er til meg som jeg hadde bestilt fra England. Nå trodde jeg, tydeligvis i min villfarelse, at det ikke var toll på undertøy, for jeg er svært sikker på at det, for noen år siden, ble bestemt at undertøy var unntatt fra toll. Men det skulle det jo vise seg at det har noen (jeg mistenker at det dreier seg om politikere) forandret på, så det å få tilsendt 3 bh-er fra England til den nette sum av 88 pund, det skulle koste meg 405 kr i toll, mva og fortolling. Trond fikk først litt kjeft for at han hadde betalt dette uten å mukke, men når jeg så fikk sjekket dette opp, og forstod at det nok stemte, så fikk han en unnskyldning.

Onsdag var HMK Garde på besøk i Egersund, og hadde oppvisning med drill-programmet sitt. Det måtte vi jo bare få med oss, så etter litt organisering, så kjørte Trond ungene til Egersund, og så tok jeg dem med meg på oppvisning mens han reiste på jobb. Det var kjempegøy, og så utrolig imponerende hvor flinke og synkroniserte de gardistene er. Og selv om det regnet litt, så lot verken de eller vi oss affisere videre av det. Styrtregnet kom, heldigvis, først da vi kom oss i bilen. Etter en tur tilbake på jobb, der Rune klarte å miste en tann (som var veldig løs), så spiste vi middag på Mamas Pizza, det var veldig godt, og anbefales virkelig!

Torsdag var det tid for å pakke til helgetur til Bergen. Det fristet meg lite å gjøre alene, siden Trond var på jobb, så det ble utsatt til han kom hjem. (Strengt tatt fikk Trond en melding om at jeg var gått til streik, og det var vel også ikke så langt fra sannheten.) Men når Trond kom hjem, så viste det seg at jentene faktisk stort sett hadde pakket selv, så jeg pakket bare til Rune og meg, og så supplerte jeg litt til jentene, og så var vi klar på nokså kort tid.

Fredag morgen dro vi så av sted til Bergen for å besøke broremann Runar og familie, samt for å planlegge søskenbarntreff. Og her er vi fortsatt, selv om vi skal hjem i kveld, for i morgen skal vi tilbake på jobb. Turen til Bergen ble behørig dokumentert på Snapchat av meg, mens Trond kjørte. På ferja fra Sandvikvåg møtte vi igjen drilltroppen fra Garden, det var stas for barna, og så oppdaget da Trond at de skulle spille her i Bergen denne helgen, så da kunne han også få sett dem, siden han måtte på jobb på onsdag. Fredag ettermiddag kom vi da frem, etter litt stopp på veien, så vi klarte å bruke nesten 8 timer på turen opp.

Vi har hatt en fantastisk koselig helg i Bergen, med masse tid sammen med familien, besøk i sentrum der Trond endelig fikk sett Garden, selv om det var øs-pøs-regnvær, og litt shopping med meg og jentene, og masse god mat som min kjære bror har kokkelert. I tillegg fikk vi da endelig, 1 1/2 år etter at de gikk til anskaffelse av seilbåt, fått sett den flotte båten deres. Maia fikk seg til og med en tur opp i seilstanga (er det det det heter?). Og så har vi fått gjort det som egentlig var målet med helga; å planlegge søskenbarntreff til høsten.

Så nå er det bare turen hjem som gjenstår, vi satser på at vi er hjemme litt utpå natta i natt, det tar noen timer å kjøre, men alle unntatt meg har ferie i morgen, og jeg er vandt til å sove sånn passe lite, så det går fint!