Uke 27 2016 - Oppkjøring til sommerferie med besøk fra Bergen

Så var også jeg kommet igang med sommerferien min. Eller egentlig, så har jeg ferie fra i morgen, for denne helgen har jeg "bare" vanlig helgefri, og så starter ferien min i morgen. Trond har alt hatt en uke ferie, og barna har vel hatt nesten tre uker, om jeg ikke har telt helt feil, så det er egentlig bare min ferie som starter den uken som kommer. Uansett, de neste tre ukene så har vi her i familien ferie sammen, alle fem, og det er vel helst tid for å reise på en slags sommerferie. Jeg må likevel innrømme at feriemodusen ikke helt har slått inn for min del, akkurat det har nok litt med værforholdene å gjøre. Men det kommer gjerne litt uti neste uke, når jeg innser at jeg altså ikke skal på jobb på 4 hele uker.

I fjor blogget jeg meg gjennom ferien som en slags feriedagbok, det ble stort sett et kort blogginnlegg for dagen i feriebloggen min de fire ukene jeg hadde ferie. Jeg har tenkt masse på om jeg skal blogge i årets ferie også, eller om det kanskje er litt unødvendig, siden jeg blogger i denne bloggen for tiden. (Jada, jeg har altså totalt 3 blogger, men jeg har jo stort sett skrevet i en blogg om gangen, da.) Jeg har ikke helt "landet" beslutningen om jeg skal ferieblogge i år også, men det er ikke utenkelig at det blir noen korte innlegg i feriebloggen om hva vi bruker feriedagene våre til, og så kan jeg heller bruke denne "søndagsbloggen" min til å skrive om andre ting, for eksempel hvor frustrerende kjedelig det er å vente på ledebil når de holder på med asfaltarbeid på veien til jobb. 

Men først må vi jo blogge litt om denne siste uka som vi akkurat er ferdig med, for det har jo ikke vært en ferieuke. Men uka har, i alle fall på jobb, likevel vært preget av at sommerferien har vært rett rundt hjørnet. Avdelingen vår stenger nemlig i 4 uker i sommer, så i løpet av den siste uka har vi, sakte, men sikker, skrevet ut alle pasientene våre, og tømt avdelingen. I år gikk det overraskende smertefritt, med lite diskusjon med moderhuset i forhold til at vi ikke har tatt inn nye pasienter den siste uka, og når det var lunsj-tid på fredag, så var avdelingen ikke bare tømt for pasienter, men rengjort og klartgjort for nedvasking og sommerstenging.

På hjemmefronten har uka vært preget av at vi skulle få (og har hatt) besøk i helgen av fire tantebarn som skulle være hos meg mens lillebror Runar og samboer Ragnhild, med min kjære mann på lasset, var på Norway Rock Festival i Kvinesdal. Vi har nemlig, i det store og det hele, brukt mye av dagene våre på å rydde hus. Det trengtes! Ja, jeg er faktisk så fornøyd med alt vi har fått gjort den siste uka at jeg egentlig synes det burde være fast tradisjon at de kom på besøk sånn som dette, slik at huset kan bli ryddet og klart før sommerferie.

Det vi har brukt mest tid på, har vært inngangspartiet i kjelleren, som bar skrekkelig preg av at alt blir bært inn fra bilen, og så glemt der nede. Men nå har vi fått kastet en hel masse, fra gamle, slitte og for små sko til ødelagte paraplyer og utallige regnponchoer fra all verdens forskjellige parker (vi har helt tydelig en tendens til å ikke ha med oss paraply og regntøy i fornøyelsesparker, i alle fall vurdert ut fra utvalget av regn-ponchoer). Og så har jeg funnet ut av vi har så mye som 12 "hjemmets brannmann"-capser, hvilket sier meg at vi antageligvis er glade i å kjøre brannbil. 

Vi har også fått gitt bort en god del klær og utstyr til flyktninger, det gir en god følelse, samtidig som det gir en nesten bedre følelse å få litt bedre plass i hus uten alt det baby-utstyret som vi ikke trenger lengre. Og så har vi solgt noen ting, og gitt bort andre ting til venner og familie. Som sagt, huset har hatt svært godt av at vi har hatt besøk denne helgen!

Onsdag var Trond og barna en tur i Stavanger siden han skulle til årskontroll hos Øre-Nese-Hals på SUS. Det gikk ikke bare bra, for Trond ringte meg sånn midt på dagen og begynte samtalen med å bedyre at de alle hadde det bra, og at ingen var skadet. Jeg skjønte umiddelbart at det betydde at det hadde skjedd noe som potensialt kunne gitt dem skade, hvilket stemte. For de hadde blitt påkjørt bakfra av en herremann som ikke klarte å stoppe når Trond måtte stoppe for en annen bil.

Nå skal den herremannen være veldig glad for to ting: at det var Trond, og ikke meg han kjørte inn i, og at jeg ikke var tilstede når det skjedde. For tro meg, om Trond klarer å trøste og si at det er slikt som skjer, så hadde jeg neppe latt være å fortelle den uheldige mannen akkurat hva jeg mener om at han klarer å kjøre inn i vår helt nye bil, når ingen, ikke en eneste gang, har klart å gjøre det med den forrige bilen vår. Er det mulig da? Så nå er bakskjermen på bilen sånn passe oppskrapet og med en bulk, og selv om vi selvfølgelig får dette dekt (det er ikke snakk om noen skylddeling her, nei!), så er det utrolig, utrolig irriterende!

Fredag ble en travel dag for alle mann. Barna og Trond starta dagen i Kongeparken sammen med Runar og familie, der var de fra tidlig morgen til et godt stykke utpå dagen. Litt utpå ettermiddagen kom de så hit, hele gjengen. Og så reiste jeg tilbake til Egersund for å være med på sommerfest med jobben min, mens Trond, Runar og Ragnhild dro til Kvinesdal på festival, og barna, 7 i tallet, var igjen her og ordnet seg selv. Når er jo Runars to eldste blitt så store at det gikk helt fint, ja, når jeg kom hjem litt utpå tidlig natt, så sov faktisk alle unntatt eldstemann.

Noen av mange bilder Trond har tatt på Norway Rock

Sommerfesten med jobben ble en skikkelig koselig kveld, med deilig mat fra Hellvik Bistro, moro med selskapsleker, en litt for vanskelig quiz som jeg hadde laget, premie til de som hadde de fineste hatten, gruppebilder i gul ramme og masse annet gøy. Jeg var heldig, som hadde fått låne Maias rosa cowboy-hatt og Amandas gullbriller, og vant en av premiene for beste hatt. Selv om juryen på to helt utvetydig var dypt splittet, så var det selvsagt veldig gøy å få premie. Det beste med kvelden var likevel å være sammen med kollegene en kveld der alle hadde fri neste dag, og så selvsagt at jeg fikk masse god hjelp både til å bære lydanlegget vårt både til og fra stedet vi hadde festen på! Jeg er fortsatt stor-imponert over fysioterapeut Bernt, som bar begge høyttalerne (i følge Trond veier de 25 kg hver) opp igjen til bilen min helt alene! 

I helgen har jeg bare kost meg med besøk, selv om det har vært 7 "barn" i huset, så har ikke lydnivået vært noe høyere enn det er til vanlig, kanskje heller tvert imot. I går fikk jeg sove lenge, og så var jeg og Amanda og handlet, før det var tid for å holde en familie-tradisjon i min brors familie i hevd: lørdagsgrøten. Det innebar koking av Geisha grøtris, for det måtte det være, i følge Jon Fredrik, og Solveig var helt enig, jeg kunne ikke gå for Fjordland, det var å tulle med tradisjonene.

Så den som stod i en time og rørte i grøt i går, det var meg. Å lage melkebaserte grøter, sauser og supper kan nemlig være en utfordring på induksjonskomfyr, det legger seg skrekkelig raskt i bunnen, og da er løpet egentlig stort sett kjørt. så da har en ingen andre valg enn å røre, røre og røre. Jeg brukte tiden til å lese samtidig (Et helt halvt år av Jojo Moyes), ingen skal beskylde meg for ikke å utnytte tiden godt. Og grøten ble altså vellykket og jeg fikk tommel opp fra flere av tantebarna!

Vi hadde oss også en lang og fin tur ned på lekeplassen her i Kvam, der ble det vannmelon og kaffe, takket være jentene, som kom etter med proviant når Rune, Olai, Snøball og jeg noe urutinert hadde gått ned til lekeplassen uten mat og drikke. Og så var det taco og lørdagskos med alle mammas 8 barnebarn, for Zara kom også ut, så da var de fulltallige, noe jeg synes er så gøy at det måtte foreviges med bilde. Amanda mente vi måtte ha med de to hundene også, men siden jeg ville ha bilde av dem stående på "rekke", tror jeg ikke det hadde latt seg gjøre. Nei, hadde jeg fått de to hundene våre til å stå fint på rekke sammen med 8 barn, så tror jeg muligens jeg burde ha levert en lotto-kupong med det samme.

I går kveld gikk så doen her i hus tett for n-te gang. Det skjer selvfølgelig sent, sent, sent lørdag kveld, når jeg var alene med 7 barn i hus. Så resten av kvelden brukte jeg, mer eller mindre bokstavelig talt, stående på knær i en blanding av unevnelige ting som hadde kommet opp fra sluket i baderomsgulvet, mens jeg forsøkte å få staket opp doen. Det hjalp dessverre ingenting at jeg minte meg selv på at jeg altså er barnebarnet til en rørlegger, for doen var (og er fortsatt), dog i noe varierende grad, tett. 

I dag har det regnet igjen, så vi har holdt oss innendørs. Trond kom hjem så snart han var kjørbar, og sammen har vi to laget middag til hele gjengen. Når noen må noe større enn nummer 1 på do, så må de kjøres til farmor, der doen ikke er tett, så med dette i mente, så er det ganske greit at vi nå "bare" er oss selv her i hus. På den andre siden, så er vi så glad i å være sammen med familien til Runar, at det ble noen tårer på Maia og meg når de dro. Men vi ser dem heldigvis snart igjen, i alle fall i september, og kanskje før det, også! Og så har Maia og jeg testet "I Do 3D" - som hun fikk til bursdagen av oss. Det var ganske gøy, og resulterte, foreløpig, i en rosa-lilla kube.

Nå skal jeg bruke resten av kvelden på å planlegge litt ferie, det må nesten til, siden vi egentlig har tenkt å reise i morgen eller tirsdag, så skal jeg forsøke å komme i feriemodus, og endelig bestemme meg for om jeg skal blogge i feriebloggen i sommerferien. Om bare døgnet hadde hatt noen flere timer! Da hadde det blitt masse blogging, da!