Uke 29 2016 - Campinglivet er egentlig helt greit, og Pokemon Go også, så lenge det er i små mengder

Hmm, det er jo allerede søndag igjen, hvor i alle dager ble den siste uka av, egentlig? Jeg føler det ikke er mange dagene siden jeg satt i Polen og skrev i "søndagsbloggen", og nå er det altså søndag igjen? De har nok rett, de som sier at tiden flyr når en har det kjekt, for jammen går ukene fort når en har ferie! Nå er jeg allerede halvveis i min ferie, og Trond, stakkars, han har bare 1 uke igjen. Det gjelder å få gjort mest mulig den neste uka, tenker jeg! Eller så kan vi bare fortsette å ta det rolig og kose oss med fri og familie-tid.

Den uka som har gått, årets 29, faktisk, så har vi jo rukket en god del, da, når jeg tenker på det. Vi startet jo uka i Polen, og har nå, en uke senere, vært både i Danmark, hjemme på Haua en tur, i Stavanger, og nå er vi jo i Bergen, så vi har sannenlig flyttet mye på oss. Ungene begynner å bli litt lei av bilen, sier de, men heldigvis finnes det enda mange DVD-filmer de ikke har sett, og så går det jo an å ta hyppige pauser på turen. For vi har altså planer om en tredje uke på bilferie, jeg og Trond, i alle fall!

Vi har fått testet campinglivets gleder og ulemper, barna har blitt riktig drevne i å gå på camping- toalett, og Trond og jeg, vi begynner å bli gode på å sette opp, og ta ned igjen, teltet vårt. Jeg har funnet ut at jeg egentlig synes det er ganske gøy å campe, mens Trond har funnet ut at det er ganske kjekt å ha en luftmadrass uten hull. Faktisk så synes han det er så kjekt at han sover på den nye madrassen sin også nå, som vi er på besøk hos Runar, der det egentlig er god plass på sovesofaene.

Og så har vi blitt reine, skjære fjellgeitene! Vi har besteget Danmarks 10. høyeste fjell, Himmel-bjerget, en ikke helt utmattende tur, som var godt gjennomførbar også for oss mindre drevne topptur-mennesker. Og, som Arnt Olav Klippenberg skrev så fint i Aftenbladet, vi hadde ikke behov for oksygen, ja, vi klarte oss til og med uten guide, både opp til toppen og ned igjen. Og så har vi "besteget" Bergens høyeste fjell, Ulrikken, vel og merke via taubanen, men tro du meg, det var et stor øvelse i selvbeherskelse fra min side, og hadde jeg ikke vært så bedagelig anlagt som jeg er, så hadde jeg fort kommet på at jeg skulle gå ned igjen fra fjellet! Men taubane med øynene knepet hardt sammen, det gikk, det også! Men du får nok ikke lurt meg opp dit igjen med det første, selv om Rune var klar for å ta turen igjen allerede i dag.

Vi holder på å teste hvordan det er å være på ferie med hund. Så langt har det gått ganske så bra, men det er jo litt som å reise med baby, du må liksom finne ut av hvor du kan ta med deg "babyen" rundt omkring, og så forsøke å ordne "barnevakt" mens du gjør ting "babyen" ikke kan være med på. Det har gått greit med Snøball i bilen, og hun la seg fint og sov i telt. Og her i hus, hvor det er katt, ble hun fort klar over at det er katten som er sjefen, og at hun bare må oppføre seg mens hun er gjest, noe som også går overraskende fint.

I dag har jeg ellers merket litt bedre at det er søndag, siden butikkene i Bergen altså har vært stengte i dag. Det var vi heldigvis såpass halvbevisste på i går at vi kjøpte inn mat til frokost i dag da. Middag hadde vi ikke tenkt på, men det må da være måte på planlegging også da! Jeg mener, når vi reiser på "vi tar det som det kommer"- ferie, så må det være lov å ikke tenke så langt, og heldigvis, så er altså ikke kiosker og restauranter søndagsstengte, så det har blitt mat på oss i dag også. Men lite shopping, da, noe som for så vidt er helt greit. Tror jeg. Sparer penger, gjør vi i alle fall, i så måte. Og det er greit, for ferie-livet, det er ganske så dyrt, egentlig.

Men der er jo dette med camping-livet ikke så dumt, da. For det er utrolig mye billigere å leie telt-plass, selv om vi trenger strøm, enn å bo på hotell. Men så er Norge desto dyrere å reise rundt i, da, så det jevner seg vel ut likevel. Men jeg skal ikke klage, vi må være glade for at vi har råd til å dra på ferie i flere uker, det er ikke alle som er så heldige, det vet vi godt. Så må vi bare nyte det mens vi kan, og heller spare penger i den andre enden.

Pokemon Go er ellers blitt en stor del av både samtalene i familien, og også med tilfeldige mennesker som tydeligvis også spiller dette spillet på mobilen. Trond og Rune spiller sammen på Tronds mobil, men jeg mistenker at det er mest Trond og minst Rune som spiller, mens for meg og Amanda er det nok helst omvendt, for jeg skjønner stadig fint lite av hva de snakker om, for meg høres det ut som et helt nytt språk med Pokestopp, Pokegym, Pokeditt og Pokedatt rundt omkring i verden. Men det ser ut til å være en grei måte å finne frem til viktige severdigheter, da, så det er ikke det dummeste å drive på med mens en er på ferie, om en bare får nesa opp fra mobilen sånn litt innimellom også!

Vel, nå er det faktisk langt på natt, og jeg begynner å bli såpass trang i øya, at vi får la det bli med dette i dagens "søndagsblogg". Jeg gleder meg til enda en uke "på veien", og er spent på hva de neste dagene bringer av opplevelser. Og hvor mye klaging det blir fra barna.