Uke 25 2016 - Fem dager som alenemor, og så familiehelg.

Da har vi kommet helskinna gjennom en uke til, tross alle odds, spør du meg, men søndag har jammen santen kommet denne uka også, så da må jeg bare konstatere at uka er overstått, og, bortsett fra at Amanda har skadet en fot, og jeg har klart å bli litt solbrent igjen (det der med solkrem er ikke så lett å huske på), så er alle seks i familien ganske så hele, både i skinn og sjel. (Snøball har, vel og merke, mistet litt pels, men det er ikke farlig, for hun har mer enn nok av den.)

Snøball møter sauer for første gang: "Er vi i familie, mon tro?"

Om du ikke leste sist ukes innlegg, så lurer du gjerne på hvorfor jeg skriver dette, men saken er altså at fra mandag til fredag, så har Trond og Maia vært på tur med skolekorpset til Scarborough, mens jeg har vært alenemamma med de to minste og en liten hund. Akkurat det er en situasjon som vanligvis skremmer vettet av meg, jeg har mang en gang gitt stor kreditt til alenemødre, for jeg er rimelig klar over at jeg ikke hadde taklet det å være alene med barna særlig godt. Sånn har det i alle fall vært inntil denne uka. Men så har det egentlig gått overraskende godt å være alene med de to minste denne uka, så nå tenker jeg at jeg kanskje, bare kanskje, kunne ha klart å bli alene, likevel. Men, ingen fare, jeg har altså ingen umiddelbare planer om å kaste mannen ut, og jeg håper da inderlig, selv om han har vært på tur alene denne uka, at han ikke har tenkt å stikke av med det første, heller.

Trond og Maia dro altså til Scarborough natt til mandag, bussen kjørte klokka fire på natta inn til Stavanger og Sola. Tidlig nok, spør du meg, så de tok bilen min opp til Haua, og satte den igjen der, slik at jeg slapp å stå opp sånn midt på natten for å kjøre dem. Fra Sola gikk turen med fly via Oslo til Manchester, og deretter var det ny buss til Scarborough. Så utpå ettermiddagen på mandag var de endelig vel fremme i Scarborough. Dessverre gjaldt det ikke alle instrumentene til korpset, to av de større instrumentene stod, i følge SAS, igjen i Oslo. Og det skulle vise seg at det å få de instrumentene til Scarborough, det skulle ta både tid og, tydeligvis, krefter.

Et av de ødelagte instrumentene.

For det har seg altså slik, at når instrumentene endelig kom frem, midt på dagen på onsdag (og altså godt og vel halvveis i oppholdet deres), så viste det seg at begge instrumentene var så skadet at det ene vil trenge omfattende reparasjon og det andre sannsynligvis må kasseres. Så dermed klarte altså SAS å forårsake at en av to planlagte konserter måtte avlyses, og parade måtte gjennomføres med et instrument det altså ikke gikk an å spille på. Trist at noe slikt skal skje når en betaler godt for å få sendt instrumenter som spesialbagasje, og skuffende at et selskap som SAS tydeligvis er så lite til å stole på som dette. Men ellers tror jeg de hadde hatt en fin tur til Scarborough. Og om jeg klarer å få det til (men nå begynner det å hope seg litt opp med planlagte innlegg), så skal det kanskje bli et innlegg i feriebloggen min om turen til Scarborough (men da må det bli med påholden penn for Trond).

Vel, mens de to var på tur, så har altså jeg vært alenemamma med Amanda og Rune her hjemme. Mandag og tirsdag var de to på skolen på dagtid, men fra onsdag fikk de også sommerferie. Samtidig hadde svigermor bestilt seg tur til Oslo og Sverige fra torsdag til søndag, så jeg var virkelig alene de dagene. I utgangspunktet søkte jeg derfor om at de skulle få gå på ferieklubb på SFO, men det ble det ikke noe av på grunn av for få søkere (og kort søknadsfrist), så da måtte jeg være litt mer kreativ, og endte med å hyre meg "Au Pair" for tre dager. Og Zara hadde heldigvis ingen andre planer, så fra onsdag hadde vi, om enn kortvarig, igjen Au Pair i hus.

Jeg var veldig stolt av meg selv mandag kveld. Da hadde jeg på dagen fått ordnet med at Amanda fikk gå på besøk til bestevennen mens jeg og Rune var på avslutning med 1. klasse, og på kvelden fått ordnet med at mor til en av Runes bestevenner skulle ta med Rune til bursdagsfesten han var invitert til på tirsdag ettermiddag, slik at jeg slapp å gå grytidlig fra jobb. Wow, jeg kan faktisk klare å organisere litt på egen hånd, når jeg bare må!

Så mandag var Rune og jeg altså alene på avslutning med 1. klasse i Linepollen. Det var en lidelse! Ikke på grunn av selve avslutningen, men det var altså så mye knott (eller smikke, som det heter der jeg kommer fra) at det ikke var til å holde ut. Vi grillet oss to pølser hver, og så var Rune litt med på sporlek og andre leker, men så snart jeg registrerte at noen andre gikk, så sa jeg til Rune at jeg ikke klarte mer, og så gikk vi hjem, vi også. Jeg klarer bare ikke å holde ut med de små knottene som surrer rundt hodet og biter så snart de finner et ledig område med hud. Nei, det var bare en lidelse å være der akkurat da.

På vei hjem fra jobb tirsdag ringte jeg min søster Åse, og det endte med at jeg og Amanda ble invitert på deilig Shepherds Pie til middag hos henne. Så greit at alle skjønner at jeg er litt hjelpeløs når jeg er alene med barna, og ordner opp for meg! Ja, for onsdag ettermiddag, når jeg snakket med henne igjen, så beviste jeg at det der med middag, det har jeg ikke helt snøring på, for når hun spurte hva vi skulle ha til middag, så måtte jeg innrømme at det hadde jeg rett og slett ikke tenkt på at vi måtte ha. Men det ble middag, da, etter en kort rådslagning fikk Rune bestemme menyen, og det ble spagetti med kjøttboller, og riktig så godt ble det også! Ja, for jeg kan, hvis jeg vil, må du vite!

Torsdag var det sankthansaften, og feiring i Linepollen. Men med mandagens fadese i mente, så var jeg veldig i tvil om jeg orket, og ville ha, en ny kveld i Linepollen. Amanda hadde lyst, Zara hadde ikke lyst, og Rune var vel helst likegyldig. Men så var det dette med middag, da. Jeg visst nemlig at de solgte grillmat der, og da kunne jeg lure meg unna middagslaging. Jo, det ble tungen på vektskålen, så utstyrt med myggspray dro jeg og de to minst på feiring, mens Zara ble hjemme med Snøball. Og det ble en fin kveld, myggsprayen må ha hatt noe effekt, eller så var det kanskje bare ikke så mye knott. I alle fall fikk vi oss mat (hurra, ingen middagslagning på meg!), og barna var med på leker, og jeg og Amanda var med på sporlek. Og så ble jo til slutt bålet tent, men etter en stund så syntes Rune det var så skummelt med de flammene over alt at vi fant ut det var best å dra hjem. Men selv om Rune var redd for at hele Linepollen skulle brenne ned, så tror jeg at de hadde kontroll.

Torsdag fikk jeg forresten plutselig nytt kontor på jobb. Jeg har jo visst om at planen var at jeg skulle bytte kontor (så jeg og assistentlegen skulle få hver vårt kontor), men jeg var ikke mentalt innstilt på at det skulle skje akkurat denne uka. Men plutselig på torsdag, så kom de og ville flytte datamaskinen og stolen min, så da var det bare å flytte meg også. Det nye kontoret ligger rundt hjørnet fra det "gamle", så, noe humoristisk har jeg funnet ut at samtidig som assistentlegen er forfremmet til eget kontor, så har jeg blitt forvist til nytt kontor. Men det blir nok greit, selv om vi egentlig synes det har vært greit å dele kontor også, og så lenge assistentlegen skjønner at to bank i veggen betyr at han skal komme inn til meg, så skal jeg nok få herset litt med han, likevel.

Fredag innså jeg at jeg måtte til og lage middag igjen, og etter litt meldinger frem og tilbake med Amanda, ble det taco på menyen. Det klarer jeg fint - for lørdagsmiddagene, de er det ofte jeg som tar meg av, så fredagstaco, det ordnet vi fint. Trond og Maia skulle komme hjem sent på natt til lørdag, så jeg kjørte bilen min opp til Haua igjen (svigermor hadde kjørt den hjem hit på mandag), og så kjørte Åse meg hjem igjen. Jeg hadde egentlig tenkt å spasere hjem med Snøball, men det regnet såpass på fredag at det egentlig ikke fristet så veldig, så da er det greit å ha en snill storesøster som stiller opp!

I helgen har vi bare kost oss, alle fem. Lørdagen startet med gaveutdeling fra Maia og pappa til alle mann og hunder, masse godter og fine ting hadde de kjøpt. Og så hadde vi oss en fin tur opp på den nye lekeplassen i sentrum, som åpnet sist helg. Da var vi så opptatt med bursdagsfeiring at vi ikke fikk tatt oss en tur (selv om barna var der både lørdag og søndag), men i går fikk vi oss en fin stund i parken. Og sola må ha vært fremme, for jeg klarte altså å bli litt solbrent. Og så lagde vi pannekaker til middag.

Og i dag har vi spilt x-box, for det hadde jeg lovd Rune, og så har vi vært på kino og sett "Kjæledyrenes hemmelige liv", ironisk nok mens Snøball fikk være alene hjemme, men hos svigermor, siden hun har en gang som er lettere å avgrense (og uendelig mindre rotete) enn vår. Og så kjøpte vi med oss pizza hjem til middag, som vi delte med svigermor, som kom hjem fra turen til Oslo omtrent akkurat samtidig som vi kom hjem fra kino. Filmen var forresten bra, morsomt når ting sees litt fra våre kjære kjæledyrs perspektiv. Og Snøball, hun hadde oppført seg fint alene.

Ellers har jeg denne uka igjen lekt litt frisør, både for hunder og mennesker. Snøball har fått frisert litt mer av pelsen sin (men jeg er visst enda ikke helt ferdig med sommerklippen), og så har jeg farget håret til Åse i kveld. Maia var litt bekymret for at det var permanent, og nokså svart, farge, men det ble veldig bra, synes nå jeg, i alle fall!

Konklusjonen på uka må bli at det har gått uventet greit, til tross for at jeg altså har lekt alenemamma i fem dager, og så får vi bare satse på at vi kommer oss gjennom neste uke også, for da har Trond nok en ettermiddagsuke, før han starter sin sommerferie neste fredag. Men med denne ukens erfaringer i minne, så er jeg nesten uforskammet optimistisk. La oss bare håpe at det ikke vil straffe seg.