Uke 16 2018 - En uke litt utenom det vanlige

I dag blogger jeg rett og slett underveis på tur til Tønsberg. Etter en uke der vi har måttet forandre planene opp til flere ganger, så har jeg nå igjen forlatt mann og barn hjemme for å reise på obligatorisk kurs, denne gangen altså i Tønsberg. Siden vi skal begynne tidlig i morgen, så måtte jeg bevege meg i retning Tønsberg allerede i kveld, og endte derfor med båt til Bergen, for deretter å ta nattoget til Drammen, og derfra en gang tidlig i morgen videre til Tønsberg. Og dermed ble det altså blogging på vei til Bergen med Sognebåten i kveld.

Denne uka skulle jeg være hjemme, og ha lokal vakt i Gulen på dagtid. Det var planen. Men slik ble det bare mandag og fredag, resten av uka har jeg tilbrakt på sykehus i Førde og i Bergen med Amanda. Det går fint med henne, og etter grundig utredning og undersøkelser i tre dager kan vi være ganske sikre på at det ikke lå noe veldig alvorlig bak smertene hennes. Og så fikk hun vært med Brekke Skolemusikk til "Nordvesten" sammen med pappa i helga, og det tror jeg har vært en skikkelig opptur etter en uke på sykehus.

Helgen har vært i korpsmusikkens tegn for Trond og Amanda.

Når barna er syke, forbeholder jeg meg retten til å være hysterisk mamma.

Mandag gikk som planlagt, da. Jeg startet dagen med å kjøre Amanda og Rune til skolen, og deretter gikk turen til Brekke for utekontor der, slik vanlig er mandag i vaktuka. Det ble ikke tid til noe bilde mens jeg var på Brekke, og vel hjemme igjen gikk ettermiddagen fort avsted, med litt kos sammen med Maia og Rune, mens Trond og Amanda var i Brekke på korpsøvelse.

Bildet er av Amanda sitt dvergmarsvin, Snøhvit, som var i det aktive hjørnet på mandag kveld, og fikk litt ekstra oppmerksomhet på grunn av det.

Tirsdag hadde jeg ordnet meg fri, slik at jeg kunne følge Amanda til kontroll på barneklinikken. Vi hadde også fått time til røntgen og ortoped litt senere på dagen, på grunn av hoftesmertene til Amanda. Det skulle bli en mye lengre dag enn vi hadde regnet med, for ortopeden var redd det var noe alvorlig galt med hofta hennes. Så for å gjøre en lang historie kort endte dagen med at vi ble innlagt over natten på sykehuset i Førde, i stedet for å reise hjem til Eivindvik.

Slik gikk det altså til at vi startet dagen på sykehuset i Førde i stedet for på vei til Byrknes og utekontor der. Amanda var til flere undersøkelser på sykehuset i Førde, før vi fikk beskjed om at vi hadde fått hastetime til vurdering hos barneortoped på Haukeland neste dag. 

Onsdag returnerte vi derfor til Eivindvik bare for å gi beskjed på jobb og hjemme at vi ble borte også torsdag for mer besøk på sykehus.

Torsdag morgen gikk dermed turen for Amanda og meg til Haukeland, der vi, etter å ha besøkt ikke mindre enn tre venterom, fikk hilse på ikke mindre enn to barneortopeder og en fysioterapeut, som alle tre undersøkte Amanda grundig. Og konklusjonen ble altså heldigvis at det ikke var så alvorlig som først fryktet, at mammas "diagnose" nok hele veien har vært riktig, og at det som nå må til, er å trene seg opp igjen. 

Slik ble det altså en uke litt utenom det vanlige og litt utenom det planlagte for oss. Men fredag var jeg i alle fall tilbake i Eivindvik på jobb, og forsøkte å få tatt igjen tre dagers arbeid, siden jeg visste at jeg jo skulle være borte nesten hele den uken som kommer også.

Siden Amanda fortsatt er vond, kjørte Trond med henne til Sandane for helga (i stedet for at hun skulle være med bussen alene), der de har bodd på gamle "Firda Gymnas" sammen med alle de andre som har deltatt på helgas korpskonkurranse: "Nordvesten". Jeg, Maia og Rune har vært hjemme, der vi har fått besøk av farmor, som kom på fredag.

Og etter en tung uke med mye utredning og undersøkelser, var det deilig for Amanda å få en skikkelig opptur sammen med Brekke skulemusikk. De klarte å ta første plass i andre divisjon, og var selvsagt svært fornøyde med det.

Her hjemme var Rune, Maia, farmor og jeg på marknad på skolen, der vi handlet litt forskjellig som vi sikkert ikke trenger, men som vi hadde lyst på. Og så hadde vi en fin lørdagskveld med lørdagskos og film, selv om pappa og Amanda manglet. Men de koste seg stort der de var, så det gikk nok bra!

Og dermed var jeg kommet dit jeg begynte dagens blogg - på Sognebåten på vei til Bergen. Første etappe startet på Soleibotn, dit Trond og Maia kjørte meg, slik at jeg kom meg på båten. Nå nærmer vi oss Bergen med stormskritt, og det passer jo bra, siden jeg snart er ferdig å blogge også. 

Etter to uker mer eller mindre "på tur", først med kurs i Sogndal, og så med sykehusopphold både i Førde og i Bergen, så må jeg innrømme at jeg ikke helt ser frem til en uke på kurs i Tønsberg. Men det skal nå bli greit med litt faglig påfyll, og så går det jo egentlig helt fint å være på hotell også, selv om jeg kommer til å savne alle mine der hjemme noe helt forferdelig. Men når denne uka er over, så satser jeg på at det blir en stund til neste gang.