Uke 52 2017 - En romjulsdrøm frem mot Nyttårsaften

En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang
-da væla var et hus med fire vegger,
og saligheta var et bessmorfang.

Vi vil åpne boken. Sidene er blanke. 
Vi kommer til å sette ordene der selv. 

Boken heter Mulighet og første kapittel er første nyttårsdag.

Så var vi kommet til enden av året 2017, og begynnelsen på et nytt år, 2018. Vi har lagt bak oss årets siste uke, med romjulskos og rolige dager på tampen av et år der det til tider har gått fort i svingene for oss i familien sin del, i alle fall. Det har gjort godt med noen litt roligere dager, selv om dagene fortsatt synes å fly avsted selv om en nesten ikke gjør noe som helst fornuftig.

På tampen av året skal en vel gjerne gjøre opp regnskap for året som har gått. Har vi klart å gjennomføre årets nyttårsforsetter? Hva har gått bra, og hva har ikke gått fullt så bra? Hvem har vel ikke et ønske om å "nullstille" poengtavla nå før starten av det nye året, og starte med blanke ark? Men vi får vel ta med oss både det gode og det vonde fra det gamle året inn i det nye, tenker jeg, så gjør vi det beste ut av det vi har, og det vi får. Men først må jeg blogge meg gjennom denne siste uka i 2017, slik jeg har gjort de første 51 ukene.

Mandag var første juledag, fortsatt fridag for hele familien, og tid for en rolig familiedag hjemme. Etter å ha snudd døgnet i forbindelse med nattevakt på legevakten, så sov i alle fall jeg til langt ut på dagen. Barna var oppe lenge før meg, og fant ut at nissene vi har hatt på besøk i adventstiden hadde dratt avsted i løpet av natta, og at julenissen hadde vært og fylt i julestrømpene med både godteri og annen romjulskos.

Første juledag feirer vi "engelsk" jul her i hus, så da er det julestrømper på morgenen, sen første juledagsfrokost sånn i middagstid, og kalkun til middag et stykke utpå kvelden. 

Tirsdag var det så andre juledag, også fridag for hele familien, og igjen en rolig dag sammen med familien. Jeg stod igjen opp sent, nå til duften av svineribbe i hus, for Trond og mamma hadde nok bestemt seg for at det ikke skulle bli like sen middag denne dagen.

På ettermiddagen hadde vi besøk av to av Maias beste venner. Jeg og barna spilte spill (som de hadde fått til jul), mens Trond og bestemødrene tok seg en middagshvil. Ellers tok vi igjen livet med ro, og kjente på roen som senker seg når det er julestemning både inne og ute.

Onsdag morgen var både Trond og jeg tilbake på jobb. Jeg hadde vakt lokalt fra morgenen av, mens Trond startet på jobb klokka seks på morgenen, og var på jobb til klokka seks på kvelden. Barna var heldige, som hadde begge bestemødrene på besøk, og derfor slapp en dag alene hjemme.

På ettermiddagen testet vi det nye belgiske vaffeljernet som jeg fikk av Maia til jul. De må ha blitt ganske gode på smak, for de forsvant så fort at vi nesten ikke fikk sukk for oss. Men de ble litt bløte, så neste gang må vi teste en annen oppskrift, eller så må vi steke dem litt lengre.

Torsdag og fredag tok jeg ut avspasering fra jobb, og fikk dermed noen fine dager sammen med barna i romjula. Torsdag tok barna, bestemødrene og jeg turen til Ytre Arna på besøk til Runar og familie. På veien stanset vi i Knarvik og handlet "resten" av Amandas julegave: et lite dvergmarsvin, som har fått navnet "Snøhvit".

Så nå har vi to kjæledyr i huset; Snøball og Snøhvit. En skulle nesten tro vi var veldig glade i snø, men det er nok helst slik at vi bare er veldig glade i kjæledyrene våre. Vi hadde ellers en veldig koselig ettermiddag hos Runar, med deilig mat og godt selskap!

Fredag hadde jeg også fri fra jobb, mens Trond hadde en vanlig formiddag på jobb. Dermed ble det tid til fotosession på ettermiddagen oppe på den nye tomta vår her i Eivindvik.

Like før jul skrev vi nemlig kontrakt og kjøpte tomt i Prestesundet bustadfelt her i Eivindvik. Det er vel dermed ingen hemmelighet at det ser ut til at vi blir boende her i Gulen. Vi er veldig glade for at vi har tatt en avgjørelse om dette, og for at vi har kommet et stort skritt nærmere drømmen om et nytt hus, nå som tomt er på plass.

Fredag kveld var Trond og jeg en tur på puben her i Eivindvik, og var med på nyttårsquiz. Vi kom litt sent, men fikk være med på det som må ha vært det beste laget, for det ble seier med gevinst til alle på laget! 

Lørdag ble den store familiebesøkdagen her i hus, dagen gikk såpass "i ett" at vi rett og slett glemte å ta noen bilder fra denne dagen. Først var det besøk av Runar og familie, som kom innom på veien til Florø, der de skulle feire nyttår sammen med Ragnhild sin familie. Vi hadde planlagt å knuse pepperkakehuset sammen med dem denne dagen, men det ble glemt midt i romjulsgrøt og familiekos, så pepperkakehuset står fortsatt like flott.

Lørdag ettermiddag kom Åse og familie med en ekstra gjest på besøk for å være her og feire nyttår sammen med oss. Det ble en koselig kveld sammen med dem. 

Og så var det nyttårsaften og årets siste dag. Vi serverte kalkun med tilbehør, som falt alle godt i smak. Zara, som ikke hadde fått kalkun i jula i år, var særlig fornøyd med at det nettopp var kalkun som ble servert her i huset til nyttår.

På kvelden så vi "Grevinnen og hovmesteren", som Maia og jeg ikke hadde fått sett på lille julaften, og snart var det midnatt og tid for fyrverkeri og ønsker om et godt nytt år. Vi fikk besøk i hagen av Synnøve, Belinda og Iselinn, som hadde med seg sitt fyrverkeri, så det ble riktig så flott også her i gården i år. Og etter midnatt så var jeg rett og slett såpass sliten at jeg fant ut at jeg utsatte bloggingen for uke 52 til i dag. 

Og dermed var vi kommet til 2018 også i ukesbloggen vår, og det gjenstår bare å ønske alle våre følgere og lesere et riktig godt nytt år! Hva som skjer videre i bloggen her får tiden vise, men det er vel en viss fare for at det blir mer "søndagsblogging" også i det nye året. Sidene er i alle fall blanke, og mulighetene mange, i det nye året! Godt nytt år!