Og når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke så rart, for det har vært en uke der det har foregått mye, med kjærlighetsuke og aktiviteter her hjemme i Sokndal, tur til Bergen på kurs for min del, travle og lange dager på jobb for å hente meg inn igjen etter forrige uke, og nå i helgen besøk for Rune, og Maia på høstmanøver med speideren. Og enda har det sikkert hendt mer, bare at jeg ikke helt kommer på det. Men la meg forsøke å sortere litt, og begynne med dagen i dag, bare for å lage et ulogisk system.
I dag har jeg nemlig hatt en "nær-døden-opplevelse", eller, det er vel kanskje å ta i litt, men akkurat mens det stod på, så føltes det nesten som om jeg skulle dø. Det som skjedde, var at jeg puttet en "Skittles" i munnen, (rester fra lørdagsgodteriet), omtrent samtidig som at jeg dro pusten. Det gikk rett og slett svært dårlig, det lille dropset fant veien ned i luftrøret før jeg fikk sukk for meg, og resultatet ble deretter. Jeg fikk rett og slett ikke puste, og hostet som en gal, samtidig som stakkars Trond forsøkte seg på Heimlich manøver (han tok dog dessverre tak noe for langt ned, og trykte på nedre del av magen), og heldigvis, så kom det lille dropset opp igjen, eller, jeg tror det gjorde det, men det forsvant ned riktig rør før jeg fikk sjekket at det faktisk var kommet opp igjen, så jeg var litt usikker en stund, men jeg fikk i alle fall puste igjen når det hadde skjedd. Mens dette pågikk så passerte altså ikke livet i revy, tvert imot, alt jeg kunne tenke på var de potensielle avisoverskriftene: "Lege kvalt av sukkertøy". Snakk om en dum måte å dø på.
Men det gikk heldigvis bra, selv om hals og luftrør føles noe sårt, og det har kommet noe spennende slim opp fra luftveiene med funky blåfarge fra "Skittles"-en, så slapp jeg fra det hele med skrekken. Dagen i dag har jeg ellers brukt hovedsaklig til å forsøke å finne frem til gulvet på Amandas rom, det har vært erklært katastrofe-område en god stund nå, og det var på høy tid at vi tok et tak der inne. Og nå er det i alle fall mulig å gå over gulvet uten fare for leketøy-relaterte skader.
Sist søndag, etter at jeg hadde blogget, fikk forresten forrige ukes mysterium en oppklaring. Det hadde seg nemlig slik at da vi våknet opp i Arna for godt og vel 2 uker siden, så kunne ikke Trond for sitt bare liv finne sin nøkkel til den nye bilen vår. Etter noe testing med og uten min nøkkel inne i bilen, så konkluderte vi da med at Tronds nøkkel måtte være inne i bilen, og dermed var med hjem, vi visste bare ikke hvor i bilen den nøkkelen var. I løpet av forrige uke ble så innholdet i bagasjerommet tatt ut av bilen, sånn litt etter hvert, frem til torsdag, da var bagasjerommet tomt, og da fikk vi heller ikke start på bilen uten min nøkkel. Dermed måtte nøkkelen ha vært i noe av det vi hadde tatt ut av bilen, men ikke kul om vi fant den noe sted.
Vi gikk gjennom lydutstyr på Fridtun, barnas regntøy på skolen, og bagasjen som var tatt inn i hus, men nøkkelen var og ble borte. Det vil si, helt til jeg skulle pakke toalettsakene mine søndag kveld. For da jeg begynte å rote ned mot bunnen av toalettveska mi, så stod jeg plutselig med nøkkelen til Trond i hånda. Nå har han knytt den fast i bukselinninga, klok av skade, det varer jo bare helt til den buksa går til vask, men enn så lenge har han i alle fall kontroll på nøkkelen sin.
Ja, mandag reiste jeg altså direkte fra jobb til Bergen, på kurs og to dagers husmorferie. Jeg må innrømme at det var utrolig deilig å få to døgn uten jobb og barn, der jeg kunne få fylle på litt fag og ellers bare nye stillhet og ensomhet. På flyplassen på Sola på vei oppover hadde jeg en "førstegangsopplevelse" som lege: det ble ropt opp på høytaleranlegget at de trengte øyeblikkelig assistanse fra lege eller sykepleier. Der satt jeg da og spiste middag, hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen, og hadde bagasjen med meg, og tenkte: "Hva i all verden gjør jeg nå?" Svaret kom fort; jeg sendte melding til Trond og spurte han hva jeg skulle gjøre. Det hjalp lite, for han ga meg egentlig ikke noe fornuftig svar, så den som deretter spaserte tilbake til sikkerhetskontrollen og forsiktig spurte om de hadde fått hjelp, det var meg.
Jeg skal innrømme at jeg, selv om jeg, inspirert av "Dr. Bergland" som var på Quiz-Dan sist søndag, så for meg muligheten for å rote litt i en medikament-koffert, ikke hadde noe problem med at de allerede hadde fått assistanse. Det var faktisk to av mine kolleger som skulle på samme kurs som meg, de kunne fortelle at de bare hadde stått der, uten å ha noe å hjelpe seg med (altså ingen medikamentkoffert, en gang), og egentlig ikke kunnet gjøre så mye. Det er egentlig litt rart, det der, at en tenker at bare det kommer en lege, så blir nok alt bra. Men heldigvis hadde redningstjenesten, som jo har base på Sola, kommet fort til hjelp og tatt over for mine kolleger.
Jeg dro da til Bergen på sandaler, det har jo vært sommervær den siste tiden, men innså ganske raskt at det ikke var helt gjennomtenkt. Så det første jeg gjorde, etter å ha sjekket inn på hotellet mandag kveld, var å gå på skobutikk og handle ikke mindre enn to par nye sko. Jeg kjøpte også impregneringspray, som jeg brukte til å impregnere to par sko og en hotellvask på mandag kveld, før jeg innså at jeg jo ikke fikk den sprayen med meg hjem, siden jeg reiste med bare håndbagasje. Men, men, skoene var i alle fall impregnerte, og det var jammen lurt, for du, som det regnet på tirsdag. Det var som å gå i dusjen med alle klærne på, jeg var så gjennomvåt som jeg kunne få blitt etter bare en kort tur fra bussen, via et par kjøpesenter, under diverse halvtak, via en restaurant for middag og lett tørking, og så tilbake til hotellet. Men skoene, de var helt tørre!
Etter at vi var ferdig med kursing på onsdag var jeg innom på besøk hos min tidligere kollega i Egersund, Cathrine, som begynte i ny jobb i Bergen i høst, ved hjerterehabiliteringen. Det var veldig koselig å treffe henne igjen, og få vite litt om hvordan de jobber med rehabilitering der. Og så fikk Cathrine en pent brukt impregneringsspray fra meg, før jeg tok flybussen like fra Haukeland og til flyplassen. Det var føttene mine glade for, det hadde seg nemlig slik at, selv om de nye skoene holdt føttene tørre, så hadde jeg fått et noe plagsomt gnagsår på den ene hælen.
Hjemme i Sokndal har det vært kjærlighetsuke denne uka. Mandag var det rød dag, da skulle alle ha på seg noe rødt. Tirsdag var det internasjonal dag, da skulle vi nok ta oss ekstra av våre nye landsmenn. Onsdag var det de unges dag, og så kjærlighetsbingo på kvelden. Torsdag var det rosenes dag, men i år fikk jeg ikke roser fra Trond, det tror jeg faktisk er første gang han ikke har kjøpt roser til meg på denne dagen, burde det føre til bekymring, tro? Fredag var det så klemmedagen, så da kunne vi klemme så mye vi ville. I helgen har det vært markedsdag i går, og i dag har det visst vært "Unn deg selv en dag i Guds frie natur dagen", den har gått oss litt hus forbi her i huset, men det er kanskje fordi dagen hadde et så langt navn at den ble vanskelig å huske.
Når jeg tenker meg om, så har jo Maia tatt seg av det med å være utendørs i helgen, siden hun har vært på høstmanøver med speideren hele helgen. Hun hadde hatt en fin helg, og kost seg skikkelig. Her hjemme har vi hatt besøk av Runes kompis, Ole Cillian, hele helgen, de to guttene har kost seg skikkelig i lag. I går var vi i bassenget og koste oss der, og så var vi innom biblioteket og leverte noen bøker, så Trond døpte dagen for "Bok og Basseng-dagen", for vår del, da. Jeg synes det er ganske så genialt at det er åpent både på biblioteket og i svømmehallen den første lørdagen hver måned, så der må jeg bare skryte litt av Sokndal igjen! Og så koste vi oss med taco til middag og brettspill på kvelden i går.
Amanda har hatt "leksebingo" til ukeslekse denne uka, i anledning kjærlighetsuka. Det var en gøyal vri på ukeleksa, med oppgaver som å være uten "skjermer" en hel ettermiddag og kveld, få noen til å fortelle om gamle dager, høre på "gammel" musikk, gjøre noe koselig for noen, invitere en venn på besøk, og lage mat sammen med noen, og enda noe til. Jenta klarte å fylle hele arket med oppgaver, og fikk belønning for dette. Fredag hadde hun derfor besøk av en venninne, og de to laget nydelige vafler. Det ble faktisk så mange vafler at de kunne ta med seg en hel del hjem til venninnen og spise der, samtidig som det var mer enn nok igjen til oss andre her hjemme.
Alt i alt, så er det stas med kjærlighetsuka, selv om det er mange meninger om det her i bygda, så synes i alle fall jeg at det er fint å feire kjærligheten i en hel uke, og så gir det oss unnskyldning både for å være sosiale med hverandre, og for å kose oss sammen. Og jeg liker enhver unnskyldning for å kose meg, for da måtte det jo være innenfor med både vaffelhjerter, sjoko-klemmer og sjokoladehjerter på fredag. Hurra for kjærligheten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar