Akkurat nå skulle jeg heller sittet bak symaskinen og jobbet med det som skal bli kostymer til Rune og Amanda. Selv om vi egentlig ikke har planer om å feire Halloween i år, så er de klare på at de vil ha nye kostymer også i år, og jeg er jo svak for utfordringer bak symaskina, så stoff er handlet inn, mønster er tegnet, og dagen i dag skulle brukes til å sy kostymer til de to minste. Men det har gått skrekkelig sakte med arbeidet i dag, så det spørs om ikke mandag og tirsdag ettermiddag også kommer til å bli brukt til søm av kostymer, slik at de er klare til onsdagen.
Maia har alt fått sitt kostyme, for det skulle i bruk på fredag på Halloween-diskotek på Byrknes, så det har jeg brukt litt av ettermiddagene mine til denne uka. I tillegg til at vi har hatt to øvelser til lørdagens feiring av 120-års jubileet til Eivindvik Ungdomslag, og så selve feiringen på lørdag med underholdningen, deilig middag og dans på kvelden med flott musikk. En flott uke har vi hatt, med andre ord.
 |
| Vakre høstkvelder her vest i havet. |
Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad.
Denne uka har jeg hatt vakt her i Gulen. Dermed startet uka med utekontor i Brekke for min del. Sånn omtrent kvart over åtte fikk jeg en melding om at jeg skulle ta med meg influensavaksiner, noe jeg ikke hadde tenkt på (her dreier det seg nok om manglende "rutine" på dette fra min side), og siden jeg da allerede var godt på vei til Brekke, så ble det ingen vaksiner denne dagen.
På ettermiddagen var vi på denne ukens første øvelse til underholdningen vi skulle ha på jubileumsfesten lørdag.
Trond var i Knarvik en tur til tannlegen tirsdag etter jobb, men rakk hjem tidsnok til å følge Rune til hans aller første øvelse på skytterbana her i Eivindvik. Rune har nemlig bestemte seg for at han har lyst å forsøke seg som skytter, og ut fra tirsdagens resultat, med en lykkelig gutt som kom hjem fra skyteøvelse, så tenker jeg at han nok kommer til å fortsette med dette videre.
Jeg hadde fått litt frost i meg på mandag ettermiddag, siden jeg måtte jobbe litt utendørs i regnværet, så da ble det helst en ettermiddag under et teppe på sofaen for min del.
Ukens tredje dag bød på nytt utekontorbesøk, denne gangen på Byrknes. Og denne gangen husket jeg å ta med influensa-vaksinene. På vei hjem fra utekontor innså jeg at jeg ikke kom til å rekke å hente Rune på SFO, så da fikk Trond det oppdraget, siden han var kommet litt lengre enn meg på hjemveien, og han rakk det vel med sånn omtrent 5 minutters margin til stengetid.
På ettermiddagen kom jeg endelig i gang med å tegne mønster og klippe deler til Maias Halloween-kostyme. Som i fjor hadde hun valgt en "anime"-figur, så da er det bare å studere bilder, og klippe og fikse som best en kan klare. Og planleggingen er mer enn halve jobben, når alt bare er klipt, så går det relativt raskt å få sydd delene sammen.
Trond fikk tilbud om å jobbe ekstra på torsdag. Det hadde vi nok ikke hatt vondt av i forhold til økonomien, men jeg hadde virkelig behov for at han kom hjem og tok seg av logistikken etter skoletid, siden jeg trengte tiden frem til kveldens generalprøve til å sy mest mulig på Maias kostyme. Så han kom hjem, han, og kjørte jentene til og fra besøk, Maia til og fra kulturskoleøvelse, og Rune til kulturskoleøvelse.
Og etter alt dette var det tid for generalprøve, der jeg følte at alt skar seg for min del. Plutselig hadde vi på mikrofoner og spotlys i ansiktet, og jeg begynte å rote med replikkene mine. Men det sies jo at en dårlig generalprøve er et godt tegn, da går selve forestillingen langt bedre.
Jeg må innrømme at det alltid er deilig å komme til fredag ettermiddag i disse vaktukene, med to dager på utekontor og tre dager på kontoret hjemme. Så fredag ettermiddag hadde jeg mest lyst til å bare legge meg på sofaen og slappe av. Men først måtte jeg gjøre ferdig siste rest av Maias kostyme, slik at alt var klart til hun skulle dra avsted med buss til Byrknes. Og ferdig ble det, selv om parykken som er bestilt fra Kina ikke kom fram i tide, så ble hun riktig så fornøyd med resultatet.
Jeg husker at min kjære mamma alltid satt oppe eller lå oppe og ventet på meg når jeg var ute på noe sent på kvelden i min ungdom. Det var en viss trygghet i det, også, å vite at hun fulgte med, og ikke la seg til å sove før hun visste at vi var i hus. Og nå er det visst blitt min tur, for den som satt oppe og ventet til Maia var vel hjemme en stund utpå natten lørdag, det var meg. Så håper jeg at Maia også opplever at det er litt trygt å vite at mamma passer på, og ikke bare blir irritert over at jeg er en skikkelig hønemor.
I går var hele dagen preget av at vi skulle være med og feire Eivindvik Ungdomslag sitt 120-års jubileum. Jeg våknet fra et mareritt der absolutt alt gikk galt, men fordelen var da at jeg hadde allerede gått gjennom verst mulig utfall av kvelden, slik at jeg visste hva jeg skulle unngå. Så dagen og kvelden ble ganske så vellykket, om jeg har lov til å mene noe om dette selv.
Replikkene satt som de skulle, og det virket som publikum koste seg med det vi hadde å by på. Og så var det deilig å kunne sette seg ned og nyte deilig hjortegryte og vite at vi hadde gjennomført. Resten av kvelden koste vi oss i godt selskap med god mat og flott musikk. Litt dansing ble det også, før jeg dro hjem litt før Trond, siden jeg var sliten og trøtt etter en lang, men svært vellykket, dag.
I dag var planen min at jeg skulle få gjort masse med kostymene jeg har lovet Rune og Amanda å lage. Og jeg har da begynt, så smått, men det har gått sakte med meg i dag. Så nå tror jeg rett og slett at jeg skal gi meg med bloggingen for i dag, og i stedet gå og fortsette littegrann med kostymene deres, som de planlegger å ha på seg på vei til Spania på onsdag.
Så får vi bare håpe at personalet på flyplass og fly godtar at de stiller i kostymer. Og at vi klarer å finne noen som kan passe Snøball i de dagene vi skal være borte, for det har Trond og jeg klart å tro at den andre hadde kontroll på, begge to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar