Uke 41 2018 - Høstferie på hjemmebane

Etter et par uke med ganske høyt tempo har det vært deilig med en litt roligere uke denne uka. Barna har hatt høstferie, og vært hjemme hele uka, mens Trond og jeg har vært på jobb. En litt kjedelig høstferie, vil nok mange mene, men av og til er det greit å bare ha noen dager fri uten at det skal skje så mye. Og så har det da skjedd litt likevel, selv om vi har valgt å utsette høstens reisevirksomhet et par-tre uker av forskjellige grunner.

Uken har gitt oss noen spennende middager fra Amandas hånd, med litt hjelp fra hennes søsken, alenetur til Isdalstø for Maia, familietur til Bergen for familien, diskotek for barna på fredag, og enda litt til, om jeg tenker meg om. Men mest av alt har vi hatt en fin uke med mer tid sammen enn det vi kanskje pleier å ha. Det har med andre ord vært en fin høstferieuke på hjemmebane.

Torsdag ble en fantastisk fin dag med deilig vær. Bildet er tatt av Maia ut Prestesundet.

Nynner du sangen om høsten med, finner ditt hjerte fred.

Jeg hadde tenkt at jeg ble alene på jobb på mandag, siden det var høstferie, og jeg tenkte at "alle andre" hadde tatt ferie denne uka. Men der tok jeg feil, for jammen kom alle helsesøstrene på jobb nede på kontoret. Dermed ble det koselig selskap i lunsjen i stedet for alene-lunsj. 

Hjemme planla Maia tur til en venninne som bor på Isdalstø. Jeg syntes det ble litt langt å kjøre avsted etter jobb, men så fikk hun tilbud om å bli henta på Leirvåg. Dermed kjørte Amanda og jeg henne til ferja på Sløvåg på mandag kveld, slik at Maia kom seg på en liten høstferietur likevel. Amanda og Rune og jeg koste oss med pizza på kvelden, før Trond kom hjem etter noen ekstra timer på jobb.

Jeg hadde vakt på dagtid på tirsdag og torsdag denne uka på grunn av ferieavvikling. Og siden vi igjen var noe underrepresentert på sekretær-fronten, så ble det travle dager på jobb disse dagene. Men ikke travlere enn at jeg hadde overskudd til å bake litt på tirsdag ettermiddag, etter å ha styrt litt med å få Maia på en buss til Leirvåg, slik at hun kunne bli plukket opp på Sløvåg av Trond etter jobb. 

Jeg hadde hatt lyst på skillingsboller i en ukes tid (sist torsdag var visst skillingsbollens dag), men Amanda ønsket seg skoleboller, så da ble det noen av hver, og i tillegg slo vi til med boller med gul krem i svingene, og de ble jammen gode, de også. Litt av alt, altså.

Ved middagsbordet tirsdag utfordret jeg Rune og Amanda til å lage middag på onsdag, og det tok de to på største alvor. De handlet inn til middagen selv, med litt innspill fra mamma, og deretter stod nok Amanda for hoveddelen av matlagingen, for Rune ble litt opptatt av å farge håret sitt grønt, siden de hadde funnet hårfarge på spray på tilbud mens de var på butikken på egen hånd. 

Middagen ble i alle fall kjempegod, og nå kan visst alle tre barna lage blomkålsuppe helt fra "scratch", noe mammaen altså ikke helt vet hvordan hun gjør. Og etter middag så vi film og koste oss sammen med å se "Sound of Music".

Amanda ordna middagen også på torsdag, med litt hjelp fra Rune til handling, og litt hjelp fra Maia med tilberedning. Men pannekakerøre og steking av deilige pannekaker, det hadde Amanda ordna opp med helt selv. Og innimellom alt dette hadde hun og Rune hatt tid til å bygge fort, eller telt, inne på rommet til Rune, med omtrent alle teppene våre til tak, og bøker og annet til vekt for å holde teppene på plass.

De hadde store planer om å tilbringe natten i teltet, men når det ble sent nok på kvelden fristet det nok likevel litt mer å sove i deres egne senger, så da flyttet de til sine egne senger, da. Men teltet, som de lovde at de skulle rydde opp i helt selv, det står nok fortsatt der på rommet til Rune.

På fredag hadde min kollega Anita og jeg oss en tur til Masfjorden på besøk hos Willy på legekontoret der for å se og lære litt om hvordan de gjør det med akuttberedskapen hos dem. Siden vi fortsatt var noe dårlig bemannet på sekretær-siden, så svarte jeg på telefonen som best jeg kunne, mens Anita kjørte oss frem og tilbake til Eivindvik.

På kvelden var det 20-års jubileum for ungdomsklubben her i Eivindvik, og det ble feiret med diskotek, først for alle opp til og med sjette klasse, og deretter for alle fra og med sjuende og opp til og med 17 år. Jeg fikk følge Rune på disko, og det så ut til at alle koste seg skikkelig. Et flott tiltak, og all ære til de som stiller opp og er med og sørger for at barna får et flott tilbud.

I går hadde vi planlagt tur til Bergen for å gå litt i butikker. Nå sov vi såpass lenge at det var så vidt at det ble tur, siden vi våknet litt før klokka elleve, og mer eller mindre måtte kaste oss i bilen for å komme oss avsted og rekke ferja kvart på tolv. Men vi fikk da gått litt i butikker i regnværet, før vi søkte tilflukt på TGI Fridays og koste oss med god mat der.

Etter å ha studert kino-programmet fant vi ut av vi hadde lyst til å se den nye Flåklypa-filmen. Dermed ble det kino-besøk på oss, og filmen falt i smak hos både store og små, før vi måtte skynde oss til bilen og komme oss på hjemvei, slik at vi rakk siste ferja hjemover.

Jeg har funnet ut at jeg må introdusere endel "klassiske" filmer, eller egentlig, endel av mine favorittfilmer fra min ungdom, som jo har blitt "klassikere", i alle fall på den måten at disse filmene blir brukt som referanser i andre filmer eller tv-serier. Dermed har vi den siste uka sett alle disse tre filmene sammen, og det er ingen tvil: selv om filmene er over 30 år gamle, så står de tidens test, barna har vært oppslukt og engasjerte i alle tre filmene.

I ettermiddag har Trond og jeg vært på øvelse til 120-års jubileum, Maia har vært sammen med gode venner og deretter på volleyballtrening, og Rune og Amanda har kost seg hjemme. Så er høstferien over for i år, men siden vi skal på tur om to-tre ukers tid, så tenker jeg at det går helt greit. Og for å være helt ærlig, så synes jeg at vi egentlig har hatt en veldig fin høstferie, selv om den altså for det aller meste har vært på hjemmebane. Det går an, det også!