For å være helt ærlig er jeg veldig glad for at det er søndag i dag. Det betyr at uka er fullført for denne gang. Og det kjennes veldig greit ut akkurat nå. For denne uka har det, vel og merke som forventet, blitt mye av alt. Med vaktuke med 2 dager på utekontor, og 2 legevakter på en uke, så burde det egentlig vært nok farting med det, men så ble Amanda syk, slik at det ble en tur til sykehuset i Førde på torsdag på toppen. Så i tillegg til endel timer på jobb denne uka, har det blitt ganske mange timer "på veien".
Det går bedre med Amanda. Og så lenge en tar en dag og en oppgave om gangen, så kommer en også gjennom sånne uker i høyt tempo. Så det ordner seg. Og nå er søndagskvelden her, og det er bra. For da er uka fullført, og vi kan se frem mot det jeg håper blir en litt roligere uke for denne familien.
 |
| Akkurat så vakker kan høsten være, selv om det er grått og trist. |
Det kommer ordne seg, det gjør det alltid. Jo, det løser seg, så bruker alt bli.
Uka startet med utekontor i Brekke, og denne uka kom jeg meg faktisk avsted, endelig. Utekontordagene er alltid travle, og det er stadig noe jeg oppdager at jeg mangler de dagene jeg er på utekontor, siden vi ikke kan ta med oss alt utstyret fra hovedkontoret ut hver gang, men likevel så kan det være ganske så fine dager "på besøk" i Brekke eller på Byrknes.
Ute er det høst. Det vokser sopp i hagen. I fjor voks soppen på stubben i hagen, i år har det flyttet seg litt lengre ned i bakken. Kanskje er den på vei ned til naboen? Fine farger er det, i alle fall, som høsten byr på.
Tirsdag morgen ble noe kaotisk, siden Amanda våknet med to øyne som gjorde vondt så fort hun åpnet dem i et opplyst rom. Jeg stod på farten ut døra, med vakt i Gulen på dagtid, og legevakt på ettermiddagen, men med en jente som ikke klarte å ha øynene oppe, var det ikke så lett å ha hodet på plass på jobb. Jeg snakket med øyelege, og teorien var migrene, så da ble Trond kalt hjem fra jobb, slik at jeg kunne dra på legevakten.
En ettermiddag på legevakten kan være travel, den også, men det er også kjekt på legevakten i Knarvik, den er godt organisert, og med mange flinke medhjelpere, så går timene fort. Turen hjem over Romarheim kan jeg derimot styre min begeistring for, men jeg måtte jo komme meg hjem, så da er det bare å ta på tur via Romarheim, Brekke og Rutledag hele veien hjem, med ankomst en gang rundt klokka ett på natten.
Det er litt tungt å stå opp og dra på jobb neste morgen etter 15 timer på jobb pluss 2 timer kjøretur hjem dagen før, men onsdag hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle på utekontor på Byrknes. Amanda var fortsatt like lyssensitiv, og holdt seg i ro hjemme på mitt mørke soverom.
Fargene utendørs er bare nydelige nå på høsten, og den oransje broa på veien ut til Byrknes gjør seg særlig godt omgitt av høstfargene. Vel hjemme igjen var det tid for foreldremøte for Amandas klassetrinn, og etter det må jeg innrømme at jeg tror jeg sovnet på sofaen etter tre travle og lange dager på jobb.
Da vi stod opp på torsdag var Amanda fortsatt like dårlig, og etter en vurdering fra kollega Anita, og konferering med øyelege, ble det, i stedet for skoledag og kontordag, tur til Førde og øyelege på Amanda og meg. Amanda ble grundig undersøkt, og konklusjonen ble at det måtte dreie seg om en virusinfeksjon. Behandling med smertestillende øyedråper og kunstig tårevæske hadde i alle fall effekt, og på hjemvei kunne hun gå fra å gå med bind for øynene til å benytte mørke solbriller, et stort fremskritt etter nesten tre dager i stummende mørke.
Fredag var det visst litt lettere vær, skjønt jeg synes å huske at det til tider blåste riktig så kraftig nede på kontoret. Amanda forsøkte seg tilbake på skolen, siste skoledag før høstferie, og det gikk bra med god hjelp fra lærere og elever som ga henne øyedråper når det var behov for det.
Trond stod noen timer ekstra på jobb for å jobbe inn en fridag, så da koste barna og jeg oss med å se "The Breakfast Club" på blueray, og enkel middag med ferdigstekt kylling (som Rune mente nesten var en kalkun).
I går tilbrakte jeg det meste av formiddagen til sengs, for å forberede meg til nattevakt på legevakten. Rune lagde suppe av rester til frokost på eget initiativ, og med litt hjelp til krydring fra Amanda, så ble suppa god, den. Trond og Amanda var en tur på åpning av lokalene til Tveita Mat i Tveita, og på veien hjem igjen klarte de å punktere, så da var Trond glad for at jeg var hjemme, og kunne komme og hente dem.
På kvelden rakk vi litt lørdagskos med barna før jeg dro avsted til Knarvik på nattevakt på legevakten.
Og der var jeg da til i dag tidlig, før jeg kjørte hjemover i morgentimene i dag. Vakten var ikke av de verste, jeg fikk slappe av litt mellom slagene, men sovnet liksom ikke helt, så det var en trøtt meg som ankom hjemmet litt over ti i formiddag, hvorpå jeg mer eller mindre stupte til sengs, og sov til langt på dag i dag.
I kveld har vi vært på øvelse for programmet vi skal ha på jubileumsfesten til Eivindvik Ungdomslag om 3 uker. Og så har Trond skifta dekk på bilen som var punktert, slik at han kommer seg på jobb i morgen. Nå er det snart tid for å finne senga, og glede seg til en litt roligere uke, siden barna har høstferie, og jeg ikke har legevakt. Og det har jo ordnet seg. Amanda er bedre, og uken er overlevd. Jo, det løser seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar