Da var vi allerede en god uke inn i desember og adventstiden. Hu hei, hvor tiden løper i vei frem mot jul og nytt år. Jeg gjør mitt beste for å ikke stresse, men forsøke å nyte dagene sammen med barna og ta oss tid til å gjøre ting sammen med dem, for det er jo egentlig det som er viktigst, at vi tar oss tid til å kose oss sammen. Så får det bare bli så som så med husvask og husarbeid, for jul blir det jo, uansett om vi stresser i vei eller ikke.
I helgen har vi hatt oss en tur til Solund på julebord på Havkroa, hvilket anbefales på det varmeste. Å kunne ta barna med oss på julebord var helt supert, og barna riktig storkoste seg med å smake på julematen litt på forskudd. Rune var førstemann til å forsyne seg, og sistemann til å ta en siste konfekt på vei ut døra, så julebord med familien, det kan det godt være at blir en tradisjon for oss her!
Uka har ellers gått med til å sy kjoler til jentene til juleball og jul, og til å fortsette å pynte litt i og rundt huset frem mot jul.
 |
| Huset vårt har fått et juletre i fronten. Så kjekt med julelys. |
Jula er en liten oase, et ideal av snillhet.
Siden jeg har hatt vaktuke denne uka, så startet uka for meg med utekontor i Brekke. Jeg stresser alltid litt på morgenen når jeg skal til Brekke, og det hjelper ikke at barna helst vil ha tid til å åpne adventskalenderen, teste ut det de får, og i det hele tatt ha litt ekstra tid på morgenen nå i desember. Så det er godt at dette blir den eneste uka med utekontor for meg nå før jul, for jeg har jo egentlig lyst til å ha litt ekstra tid med barna på morgenen disse dagene.
På ettermiddagen brukte jeg vel mest tid på å sy kjolen til Amanda. Selv om hun da foreløpig stod på venteliste til juleballet, så hadde både hun og vi stor tro på at det ville ordne seg, siden hun stod langt oppe på lista, og kjole måtte hun jo uansett ha, for hun skal jo ha denne kjolen også til jul.
Men det var jo en til som skulle få ny kjole, så tirsdag etter jobb var det hennes kjole jeg arbeidet med. Begge jentene har selv designet kjolene, så har jeg funnet og tilpasset mønster til det de ville ha, slik at kjolene blir "one of a kind". Og begge jentene ble veldig fornøyde med kjolene sine i år.
Tirsdag kveld kom det også littegrann snø, i alle fall akkurat nok til at barna sprang ut for å ake og kose seg i snøen. Det varte jo ikke så lenge da, noe jeg egentlig ikke er så lei meg for, siden jeg måtte ut på kjøretur til Byrknes på utekontor på onsdag. Men barna var i alle fall svært fornøyde med å få litt snø. Og Rune, han sjekker hver morgen om det er kommet mer.
Onsdag morgen klarte jeg å forsove meg. Jeg skulle kjøre fra Eivindvik klokka åtte, og våknet ti minutter før planlagt avreisetid. Du skal få tro at det ble nok en stresset morgen før utekontor når jeg på toppen av alt klarte å forsove meg, og visste at jeg skulle ha med meg ikke mindre enn to av helsesekretærene ut til Byrknes. Og ja, vi ble sene, men det gikk nå bra til slutt likevel, da.
På ettermiddagen var jeg mest sliten etter tre travle dager på vakt, men forsøkte å rydde litt i hus, og så fikk vi pakke fra Tyskland med tyske julekaker, så da koste vi oss litt med det. Bamselysene på bildet fikk jeg i adventskalenderen. Så nydelige!
Planen min for torsdag ettermiddag var tur til Bergen og teater-besøk sammen med de andre i veiledningsgruppa. Men ut over dagen på kontoret på torsdag følte jeg meg alt annet enn i form, og innså at det siste kroppen min var klar for da klokka var kvart på fire, det var en to timers kjøretur til Bergen på egenhånd. Dermed endte jeg under tre tepper på sofaen resten av kvelden i stedet.
Trond og barna var med på tenning av julegrana på Prestekaia her i Eivindvik, og deretter åpning av den flotte Pepperkakebygda. For et flott initiativ - om dette blir en happening neste år, skal vi bidra med et byggverk, vi også, i år ble det ikke tid!
Siden jeg fortsatt ikke var i form fredag morgen, ble jeg hjemme fra veiledningsgruppe i Bergen, og i stedet tilbrakte jeg hele dagen under dyna, noe som jeg tror gjorde godt. Jeg følte meg i alle fall litt bedre da jeg våknet til liv langt utpå dagen.
På kvelden var det juleball her i Eivindvik, så Maia dro avsted sammen med jentene i klassen, mens Amanda, som hadde hatt håp hele uka om at det skulle finnes en løsning for drømmen om hennes første juleball, måtte, etterhvert som timene gikk, innse at det ikke ble noen løsning og dermed ikke noe første juleball for henne den kvelden. Det ble en tung kveld med både tårer, fortvilelse, og sinne.
I går pakket vi koffertene og dro avsted til Solund for å være med på julebord der. Men før vi dro, fikk vi besøk fra gode og omsorgsfulle venner, som kom med nydelige blomster og sjokolade til Amanda, siden de syntes så synd på henne, som hadde hatt en så dum opplevelse på fredag kveld. Det betydde utrolig mye for henne, og vi er så takknemlig for venner som forstår.
Det var litt godt å komme seg bort i helga, som Trond sa i dag, det føltes nesten som om vi hadde kommet oss avsted på en liten ferie. Og julebord med familien på Havkroa i Hjønnevåg, med godt selskap og nydelig mat, det anbefales på det aller varmeste, og gjentas gjerne!
I dag har vi reist tilbake til Eivindvik, men ikke før vi hadde fått besøkt Mona med familie en liten stund, og spist deilig middag hos bestemor. Jeg fikk en stilig julekule i dagens kalendergave, så da ble det litt pynt i bilen på hjemveien. Men nå har kula funnet veien til treet, så jeg må gjerne finne noe annet å pynte bilen med. For kula var så fin at den måtte vi jo nesten ha inne i hus.
Ettermiddagen har vi brukt til å forsøke å få litt mer orden i hus og pynte litt mer. Amanda har stått på og vært til god hjelp. Trond har montert bokhyller oppe på biblioteket. Og så har Amanda, Rune og jeg spilt bingo-spillet som Amanda fikk til bursdagen, mens Maia har vært på volleyballtrening.
Nå er det godt og vel 14 dager igjen til jul, så da håper vi på fortsatt fine dager og bare gode opplevelser i dagene fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar