Uke 31 2018 - Andre sommerferieuke

De siste tre årene har jeg skrevet blogg hver dag i feriebloggen vår de ukene jeg har hatt sommerferie. Det har blitt vår "feriedagbok", og flere har fulgt oss på sommerferie rundt omkring i verden. I år har jeg rett og slett ikke orket å tenke på ferieblogging, så derfor blir det i stedet en litt mer "bilderik" ukesblogg i stedet disse ukene vi skal ha ferie i år.

Denne uka har tatt oss fra Eivindvik i vest til Notodden og Bø i Telemark i øst. Det har vært mange fine og noen ekstra tunge stunder, og vi har igjen hatt en uke som har blitt mer "på farten" enn vi hadde planlagt i utgangspunktet, men sånn er det, livet har en tendens til å ta noen "krumspring" som en ikke kan gjøre annet med enn å følge med som best en kan. Men nå er vi i alle fall hjemme i Eivindvik igjen, og satser på å få en siste ferieuke hvor vi holder oss i ro her hjemme.

To tankefulle søsken på Haukelifjell.

Vær ikke alene hvis du er trist, vær ikke trist hvis du er alene.

Vi startet altså uka der vi avslutter den; her hjemme i Eivindvik. På vei hjemover i dag snakket vi om det at vi hadde planlagt "heimeferie" i år, og hvordan det egentlig ikke har blitt så mye tid her hjemme som vi hadde tenkt. Maia og jeg kom frem til at barna har tilbrakt sånn omtrent 2 uker av de 6 ukene de har hatt ferie her hjemme. Det er litt av en "heimeferie", må jeg si.

Men mandag var vi i alle fall hjemme. Selv om det var litt overskya, så var bassenget i bruk, og jeg hadde lovet Amanda og Rune å bade med dem, så da var det bare å komme seg uti og svømme noen runder. Etter noen varme dager sist helg holdt vannet rundt 22 grader, så det er egentlig grei temperatur, selv om jeg ikke hadde klaget om vannet var litt varmere, jeg, da.

Dagene vi hadde her hjemme i begynnelsen av uka brukte vi ellers til å fortsette på de prosjektene vi hadde startet på tidligere i sommer. Senga som Amanda har hatt til nå, ble derfor flyttet inn på det rommet som har fått tittelen "gjesterom 2" inntil videre, og så begynte vi å montere den nye senga til Amanda, som er en uttrekk-seng fra IKEA, da har hun mer gulvplass i hverdagen, samtidig som hun har overnattingsplass til venner om det er behov for det.

Og det ble det allerede tirsdag, for da hadde Amanda sitt første overnattingsbesøk av en klassevenninne. Og jeg tror senga fungerte akkurat slik vi hadde håp om.

Rune sitt rom er det rommet vi har kommet mest i mål med nå, på tirsdag og onsdag ble de siste hyllene montert, og så fikk vi endelig hengt bildene hans opp på veggen, slik at det er et skikkelig "Star Wars"-rom der oppe nå. Rune er i alle fall godt fornøyd med at det er orden i sakene hans, og da vi kom hjem i kveld, pakket han ut alt han hadde hatt med av leker på turen, og satte alt på plass helt selv.

Onsdag kveld ble ellers brukt til å pakke alt vi trengte til langhelg på Notodden. Og så badet barna, da, det gjorde de alle dagene vi var hjemme i begynnelsen av uka. Amanda hadde til og med med seg Snøball uti bassenget, men det ble litt kaldt for henne, så hun endte i stedet som badevakt på toppen av stigen.

Tidlig torsdag morgen var det tid for å pakke i bilen, før vi fikk barna og hunden ut i bilen sammen med dyner og puter, og dro avsted fra Eivindvik rundt klokka ni. Siden jeg hadde glemt en av bilnøklene mine i Arna hos Runar, valgte vi å kjøre via Arna på vei østover, deretter kjørte vi via Nordheimsund, og tok ferja over til Jondalen. Gjennom lange tunneler kom vi til Odda, og derfra gikk turen forbi Låtefoss (herfra ble det spilt Øystein Sunde til stor glede for alle i bilen), og over Haukelifjell til Telemark, og til slutt Notodden, sånn litt utpå kvelden.

Det ble mange timer på veien for oss alle seks som var med (Snøhvit fikk være hjemme i Eivindvik på besøk hos kommende naboer her), men vi hadde en fin tur også, og tok oss tid til å stoppe og ta pause når noen hadde behov for det. Og vel fremme på Notodden var det godt å få klemme og snakke litt med både Arnt Helge og Lena og barna, og mamma Kari, tante Aud, onkel Rolf og Jeanette. Midt i sorgen er det godt å vite at vi ikke er alene.

Fredag ble, som forventet, en tung dag, men også på en måte en fin dag. Begravelsen var så absolutt i tante Ingunn sin "ånd", med mye flott sang fra både damekoret, som har vært en stor del av hennes liv, og fra Jeanette, som jeg er imponert over at hun klarte å stå der alene og synge "Gje meg handa di". Minneordene og talen fra presten gjorde inntrykk, særlig hvordan han klarte å bruke en annen av tantes lidenskaper, håndarbeidet, og særlig bunadssøm som bakgrunn for talen om livets vev. En flott seremoni var det absolutt, selv om det ble mange tårer.

Etter begravelsen samlet den nærmeste familien seg hos Torgeir, der vi fikk vært litt mer sammen i sorgen og savnet etter ei dame som har satt spor i hjertene til oss alle. Og så fikk Snøball en ny lekekamerat i hunden til Torgeir, Jakita. 

Gårsdagen valgte vi å tilbringe i Bø Sommarland i godværet. Vi hadde kjøpt billetter på forhånd på nett, og etter tips fra Lena fant vi ut at Tronds medlemskap i LO Favør ga oss rabatt på billettene, det anbefales å sjekke slikt før en skal på besøk i parken. Arnt Helge hadde tipset oss om å være tidlig ute, og hvor vi skulle gå først for å få solsenger, så vi stilte forberedt, og var blant de første som kom inn i parken i går. Vi hadde også funnet ut at Snøball kunne være med, så lenge hun ikke var uti vannet, så da fikk hun seg en fin dag utendørs sammen med oss, og var nok glad til at Amanda ikke kunne ta henne med seg i vannskliene.

Se og Hør var i parken og hadde sommeravslutning der nesten hele dagen, med flaskepostutslipp, ringspill og danseøkter og annen moro, så det ble noen nye badehåndklær på barna, og en flaskepost på Trond, som ikke inneholdt ferietur, da. Vi hadde en kjempefin dag sammen, og det fristet nok til gjentagelse et annet år, skal du se.

Dagen i dag startet med å pakke sammen alt vi hadde med oss på helgeturen, samt det som vi hadde med oss nytt i tillegg, litt arveklær, et nytt spill og det vi vant i Sommarland i går, og rydde ut av huset vi fikk låne av Lenas pappa, før vi startet på hjemreise til Eivindvik. I dag valgte vi å følge GPS-ens anbefaling om korteste vei, så dermed har vi kjørt på mange smale veier, over Imingefjell via Geilo og Hardangervidda til Voss, og deretter via Modalen til Romarheim og så hjem til Gulen og Eivindvik. 

Det var deilig å komme hjem igjen, og turen hjem gikk radig unna, vi brukte ikke mer enn åtte og en halv time, med flere små stopp underveis. Nå har vi hatt en rolig kveld her hjemme, og så er vi glade for å vite at vi har en uke til med sommerferie som vi skal nyte her hjemme.