Uke 25 2017 - Sommerferie for barna - og langt fra ferie for oss voksne

Well, we got no choice 

All the girls and boys 

Makin' all that noise 

'Cause they found new toys 

Well, we can't salute ya 

Can't find a flag 

If that don't suit ya 

That's a drag

School's out for summer

Ikke mye til sommervær for vindmøllene en gang.

Ferie er å ha ingenting å gjøre, og hele dagen å gjøre det på.

Denne uka har barna startet sin sommerferie for i år. Maia på onsdag, og Amanda og Rune på torsdag. Som tidligere har den siste uka på skolen vært preget av nettopp at det er ferietid; de har gått tur og ryddet klasserom og hyller og fått med seg hjem posevis med bøker og klær og annet. Som om vi ikke hadde nok å pakke på?

Ja, for Trond og meg har nemlig uka bestått av to ting: jobb og pakking. Sannheten er at det nærmer seg flyttedag med stormskritt, og vi er jo da, egentlig helt som det pleier å være i vårt liv, ikke heeelt klare for den store flyttedagen. Men bilen er bestilt (denne uka), så da er det bare en ting som gjelder: å stå på til "the bitter end", og satse på at vi kommer i mål på et slags vis.

Trond har jo, da, på toppen av alt, hatt ettermiddagsuke. Dermed var det ingen bønn for meg, jeg fikk fint være med Amanda på avslutning med klassen i Linepollen. Heldigvis hadde jeg funnet myggsprayen mens jeg pakket på søndag, så den ble med, og reddet ettermiddagen for meg. Myggen er nemlig så glad i meg at den nesten trosser myggsprayen, men bare nesten.

Det ble en klump i halsen og et tåre i øyekroken da barna i klassen tok farvel med lærer Lena, som de har hatt i 4 år. Fra neste år får barna i klassen til Amanda ny lærer. Lena har vært en fantastisk lærer for barna i klassen, hun inspirerer og gleder alle de små, og løfter dem stadig til nye høyder, så det var ikke rart at barna nesten veltet henne da de skulle gi henne en gruppeklem.

Tirsdag var Trond på bedriftstur med jobben, og kom dermed hjem litt tidligere enn om han hadde vært på ettermiddag. Da vi to tok turen ut til huset i Kvam for å pakke videre, så fant vi denne nydelige blomsteroppsatsen på trappa; en hilsen fra skolekorpset, som takk for innsatsen der de siste årene. Det varmet to slitne dugnadshjerter!

Tirsdag var det ellers Rune sin tur til å være ute på ettermiddagen, i bursdag til en kompis på Mydland. Heldigvis fikk jeg avtalt med Ingvill, som har Robin i samme klasse, at vi kunne kjøre hver vår vei. Greit med gode venner og samkjøring. Rune hadde da funnet på å bruke en halv vannmelon som "hjelm" i bursdagsselskapet, så gutten fikk gå rett i dusjen før det bar til sengs, ja.

Onsdag tok jeg bilde av jobb-uniformen min, eller det jeg kaller for "pysjen". Vi fikk ny klesleverandør på jobb sist uke, og denne uka hadde de fått på plass klær i min størrelse også. Så da ble det igjen pysj-tid på jobb.

På ettermiddagen var det Maia sin tur til å være i bursdag, på jentekveld. Hun endte deretter med å reiste til en venninne på overnatting, siden de hadde startet ferien, så var det jo bare greit for henne. Vi tenker jo at de må få være mest mulig sammen med venner nå de siste ukene før vi flytter, så vi forsøker å avtale så godt vi kan med foreldre både her og der.

Torsdag var Amanda og Rune sin siste dag på Sokndal skole. De gikk begge på tur den siste dagen. I løpet av uka har alle tre også fått "minne-bøker" fra de andre barna i klassene, med mange flotte tegninger og hilsener fra alle i klassen. Det setter de stor pris på, og jeg tenker det blir kjekt for dem å sette seg ned med disse bøkene og kikke når de savner vennene her på Haua i året som kommer.

Torsdag kveld var det Amanda som var i bursdag, denne gangen på Omdal, så da var det greit å avtale med Edel at vi kjørte jentene våre hver vår vei igjen. Jeg var sliten, så jeg måtte sove litt mens hun var i bursdag, men etterpå var det ut til Kvam og pakke videre.

Fredag var dermed feriedag for alle tre barna, heldigvis er vi bosatt hos farmor nå, så da slipper vi å tenke på "barnevakt" mens vi voksne er på jobb. Siden vi flytter om 2 uker, så får heller farmor få lov til å bli litt "lei" oss, hun får jo litt velfortjent pause etterpå, og kanskje blir det så galt at hun til og med savner oss også, sånn etter hver i alle fall.

På hjemvei handlet jeg flere flytteesker av den minste sorten (de er best til bøker, for ellers blir det for tungt), bobleplast til knusige ting vi er ekstra redde for, bølgepapp og flyttetepper. Jammen klarer vi å shoppe endel selv til flytte-lasset. Men det må til, for noe må vi jo flytte alle tingene våre i.

Om du lurte på det, så har altså det aller meste av helgen gått med til å rydde og pakke og kaste og rydde og pakke. Etter at vi i løpet av uka har blitt så godt som klare med stua, så begynte vi på barnas rom på lørdag. Det vil si, jeg og Rune begynte på hans rom, og så har min kjære og snille søster Åse vært med Maia og holdt på med hennes rom. 

Det er sikkert ingen overraskelse, men jammen har de barna våre mye leker. Det har blitt noen esker, kan du si. Lørdag kveld ble Runes rom ferdig pakket, og senga til Rune ble skrudd ned etter aller kunstens (eller egentlig Ikeas) regler. En ting er sikkert: det gikk fortere å få senga ned enn det gikk å få den opp den gang vi satte den opp.

Dermed var vi kommet til slutten av også denne uka, den 25-te i 2017. Neste uke er vi altså halvveis ferdig med året, og jeg har blogget meg halvveis gjennom et nytt år. Dagen i dag har ikke vært forskjellig fra de andre denne uka, hver ledige stund brukes til å rydde og pakke. 

Nå er vi snart ferdig med barnas rom, og håper at vi får pakket kjøkken, bad og foreldresoverom i løpet av uka. Jeg har nok, sakte, men sikkert, innsett at vi neppe kommer 100 % i mål før vi skal kjøre "hoved-flyttelasset" neste helg, men jeg har god tro på at vi skal få med oss ganske mye, og i alle fall alt som er så stort at det må tas med en stor lastebil. Tror jeg da.

Nå må jeg finne senga. Og for dere som møter meg på jobb i morgen; så er det altså en grunn til at jeg er litte bitte granne trøtt for tiden. Ferie er det nemlig ikke for Trond og meg enda. God natt!